«Off hire» - utestengt fra app og uten inntekt

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet var tema på flere debatter under Arendalsuka. Her Trude Tinnlund og Ivar Horneland Kristensen (t.h) i Virke. Foto: Pierluca Taranta

«Off hire» - utestengt fra app og uten inntekt

«Off hire» er beskjeden et sykkelbud kan få på appen sin. - I praksis sagt opp på dagen. Vi får flere og flere slike saker, forteller Fredrik Winger-Solvang, 1. sekretær Fellesforbundet.

Fredrik Winger-Solvang og Fellesforbundets avdeling 4, tidligere Transportarbeiderforbundet, har i flere år jobbet inn mot såkalte delingsøkonomi eller app-styrte selskap, hvor de som jobber regnes som selvstendig næringsdrivende, eller oppdragstakere.

Hvis det oppstår en uenighet eller et problem, risikerer oppdragstakeren å bli utestengt fra appen man får oppdrag gjennom, uten innsyn eller medbestemmelsesrett.

Begrepene delingsøkonomi og plattformøkonomi brukes som unnskyldning for å svekke arbeidstakernes rettigheter. Ingen kalte det telefaks-økonomien da telefaksen kom, sier Fredrik Solvang-Winger i Fellesforbundet. Foto: Pierluca Taranta

- I praksis blir man sagt opp på dagen, uten lønn eller andre rettigheter, forteller Fredrik Winger-Solvang, 1. sekretær i Fellesforbundet.

Hva er en arbeidstaker?

Hvorvidt arbeidstaker og arbeidsgiverbegrepet bør defineres på en annen måte i Arbeidsmiljøloven var tema på flere debatter under Arendalsuka.

Bakgrunnen er konklusjonene fra Fougner-utvalget. Økt innflytelse på arbeidsplassen, bedre rettigheter for ansatte og redusert mulighet for å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret. Det er bare noen av en rekke forslag arbeidstakersiden står sammen om i det regjeringsoppnevnte Fougner-utvalget.

Virker ønsker ingen lovendring

Verken arbeidstakerorganisasjonene NHO eller Virke ønsker lovendring. Selv om FrP fikk inn en lovendring som økte mulighetene for midlertidige ansettelser, så har det blitt færre midlertidig ansatte siden da, påpekte administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen.

- Vi er for et godt organisert arbeidsliv og for hele faste stillinger, men vi ønsker også fleksibilitet. Vi er skeptiske til for mye detaljregulering. Vi ønsker ikke en detaljregulering i definisjonen av arbeidsgiver- og arbeidstaker begrepet. Det kan føre til flere rettstvister, mener Kristensen i Virke.

LO-sekretær Trude Tinnlund viser til at det er landets høyeste rettsinstans, Høyesterett, som har bedt politikerne gjøre regelverket tydeligere.

- Vårt mål er at Arbeidsmiljøloven skal bli mer tydelig. Arbeidsgiveransvaret må ligge der den reelle makten ligger. Vi må stoppe en utvikling hvor man organiserer seg bort fra arbeidsgiveransvaret, mener Tinnlund i LO.

Frykter løsarbeidersamfunn

I Europa er den største fattigdomsveksten etter finanskrisen blant de som kalles «selvstendige oppdragstakere».

Spesielt innenfor taxinæringen og budbringerbransjen, både bil og sykkel, er fagbevegelsen bekymret for at det samme er i ferd med å skje i Norge.

Espen Utne Landgraff tar selv oppdrag som sykkelbud, hvor arbeidet organiseres gjennom en app.

I tillegg er Landgraff ansatt som organisasjonsarbeider i Fellesforbundet.

- Teknologisk utvikling, fleksibilitet og omstilling brukes som argumenter for at oppdragstakere ikke skal ha arbeidstakerrettigheter. Men teknologien er nøytral, sier Landgraff.

- Det er fint med fleksibilitet, men det er forskjell på avtalt og ikke avtalt fleksibilitet, mener sykkelbudet.

- Dette handler om en ny og enklere, billigere måte å bestille varer på. Hjemmehjelpere har også apper, men de er ansatte. Begrepene delingsøkonomi og plattformøkonomi brukes som en unnskyldning for å svekke rettigheter. Ingen kalte det telefaks-økonomien da telefaksen kom, påpeker Winger-Solvang i Fellesforbundet.

Kontakt