Juvelen i samfunnet – eller smykkeskrinet?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Juvelen i samfunnet – eller smykkeskrinet?

- Et organisert arbeidsliv gir jevnere fordeling av inntekter i samfunnet. Det styrker samfunnets sosiale bærekraft, skriver LOs-sekretær Terje Olsson i dagens Klassekampen.

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 30. april. Les den i sin helhet her.

Juvelen i samfunnet – eller smykkeskrinet?

«Et organisert arbeidsliv bidrar til å hindre at arbeidslivskriminalitet og useriøse arbeidsforhold sprer seg». Disse utsagnene av arbeidsminister Anniken Hauglie er noe som de fleste i Norge kan slutte seg til. Det organiserte arbeidsliv og den norske modellen er kanskje viktigere enn noen gang, men dessverre er det i mindre grad diskusjon om hvordan verdien av det organiserte arbeidsliv forvaltes, dets praktiske betydning, og om denne juvelen i norsk samfunnsliv er godt ivaretatt.

Den norske modellen hviler på tariffavtaler, høy organisering blant både arbeidstakere og arbeidsgivere og sterke organisasjoner på begge sider. Ingen tillitsvalgte jeg har møtt mener det vil bidra til økt organisasjonsgrad å kutte i tariffavtalte rettigheter, men gjennom skattlegging og samordning med trygdeytelser er for eksempel sluttvederlagsordningene nå i ferd med å bli avviklet.

Alle sier at skattefradraget for fagforeningskontingent har stor betydning for organisasjonsgraden. De er positive til at bedriftene får oppjustert fradrag for sitt medlemskap i NHO i tråd med prisutviklingen, og mener at det samme må gjelde for arbeidstakere. Fradraget for fagforeningskontingent, på 3850 kroner i året, er redusert i verdi hvert eneste år med denne regjering. Få finner særlig trøst i at skattefradraget for bidrag til norsk huskattforening og unge katolikker i samme periode er hevet til 50.000 kroner per år.

Kunnskap er viktig for å bevare verdien av det organiserte arbeidsliv, men regjeringen har valgt å stryke, ikke styrke, dagens læreplan om at elevene i videregående skole skal tilegne seg kunnskap om partene i arbeidslivet og den norske modellen. Denne beslutningen ble tatt samtidig som det største regjeringspartiet etter kampvotering vedtok at de skulle «anerkjenne» det uorganiserte arbeidsliv.

Det er summen av slike valg og prioriteringer som gjør at stadig flere tillitsvalgte stiller spørsmål om regjeringen mener det den sier om verdien av et organisert arbeidsliv. De fine ordene følges i liten eller ingen grad opp i konkret politikkutforming. Noe av forklaringen kan være at regjeringen er sammensatt av fire partier med ulike verdisett og tilknytning til interessegrupper og at ingen av dem har noen tradisjon eller program for å fremheve betydningen av organiserte arbeidstakere og tillitsvalgte.

I 2019 markerer LO Tillitsvalgtåret. Vi vil fokusere på det viktige arbeidet som tillitsvalgte hver dag gjør på arbeidsplassen. LOs ambisjon er at tillitsvalgte ikke bare hedres ved høytidelige anledninger, men at deres rolle i den norske modellen også viser seg i politiske beslutninger, og at betydningen av det organiserte arbeidsliv ikke bare er noe som hentes fram fra regjeringens smykkeskrin når anledningen byr seg.

Terje Olsson, LO-sekretær