Arbeidstakerne i Skanska vant i Høyesterett

For det første er Høyesterett enig med LO i at enhver vurdering av hvem som skal sies opp skal starte med ansiennitetsprinsippet. Dette er viktig avklaring og det er nå slått fast at det ikke er tilstrekkelig å la ansiennitetsvurderingen inngå i en sluttkontroll.

Høyesterett er også enig i at subjektive kriterier ikke kan tillegges vekt ved vurderingen uten at dette «kan belegges med solid dokumentasjon». Høyesterett slutter seg her til det LO har ment i alle år; den oppsagte skal forstå og få seg forklart ut fra dokumenterbare kilder hvorfor akkurat han/henne har blitt sagt opp. I forlengelsen av dette understreker Høyesterett betydningen av etterprøvbar og forsvarlig saksbehandling.

Brudd på kravene til saksbehandling vil alene kunne medføre at oppsigelser er usaklige, slik også Høyesterett avgjorde Skanska-saken på. Høyesterett er dermed enig med LO i at ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen stiller klare krav til saksbehandlingen.

 Høyesterett fastslår også at vekten til ansiennitetsprinsippet er relativt. De konkrete ansiennitetsforskjellene var ikke tema for Høyesterett. Høyesterett slår likevel fast at når ansiennitetsforskjellen er relativt betydelig, kreves vesentlige kompetanseforskjeller for å fravike ansiennnitetsrekkefølgen.

Høyesteretts avklaringer innebærer at fremtidige nedbemanninger må ta utgangspunkt i ansiennitets og saksbehandlingen må være grundig og etterprøvbar.