Ansiennitetsprinsippet behandlet i Høyesterett

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Arbeidskar som går over et tak, med verktøy i hånden. I arbeidsklær.

Ansiennitetsprinsippet behandlet i Høyesterett

Høyesterett slår fast at ansiennitetsprinsippet står i en særstilling, at det skal tas utgangspunkt i ansiennitet ved nedbemanning. Ansiennitet kan bare fravikes når det foreligger klart dokumenterte og saklige grunner.

Høyesterett har for første gang behandlet ansiennitetsprinsippet etter Hovedavtalen LO-NHO i den såkalte Skanska-saken.

Høyesterett er enig med LO i at enhver vurdering av hvem som skal sies opp skal starte med og ta utgangspunkt i ansiennitet.

Høyesterett slår fast, i tråd med tidligere dommer fra Arbeidsretten, at det ikke er tilstrekkelig at ansiennitet inngår i en sluttkontroll, eller kun er ett av flere likestilte momenter i en helhetsvurdering, slik NHO og Skanska hevdet.  

Høyesterett er også enig med LO i at subjektive kriterier ikke kan tillegges noen vekt ved vurderingen uten at dette «kan belegges med solid dokumentasjon».

I forlengelsen av dette understreker Høyesterett viktigheten av en fullt ut etterprøvbar og forsvarlig saksbehandling fra arbeidsgivers side. Brudd på kravene til saksbehandling vil alene kunne medføre at oppsigelser er usaklige, slik også dommen i Høyesterett viser.

Høyesterett fastslår at vekten til ansiennitetsprinsippet er relativ og kan variere fra sak til sak, typisk skal det mindre til for å fravike ansiennitet ved korte ansettelser og små ansiennitetsforskjeller, enn ved lengre ansettelser og større forskjeller i ansiennitet. De konkrete ansiennitetsforskjellene var ikke tema for Høyesterett.

Det har vært mye debatt i media om saken og LOs juridiske avdeling avholdt den 8. april 2019 et dagsseminar om nedbemanning og ansiennitetsprinsippet.

Se presentasjon her!