1. mai - en festdag og en kampdag

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
LO, Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

1. mai - en festdag og en kampdag

Arbeidernes internasjonale kampdag 1. mai er både en festdag og en kampdag. Vi har mye å minnes, mye å forsvare, og fortsatt mye å kjempe for. I år er det 100 år siden åttetimersdagen ble lovfestet. Det er en av våre største seiere, men historien viser at normalarbeidsdagen ikke kom uten kamp.

Sist oppdatert:

I 1890 markerte arbeiderbevegelsen for første gang 1. mai som sin internasjonale kamp- og festdag. Bakgrunnen for markeringene var et vedtak på en internasjonal arbeiderkongress i Paris året før. Paris-kongressen skapte altså en tradisjon som lever i beste velgående.

Tok saken i egne hender

For 101 år siden, gikk arbeiderne på Hydro på Notodden og Rjukan hjem fra jobben etter åtte timer. To timer før fabrikkfløyta blåste ved arbeidsdagens slutt.

Dagen før hadde de gått i 1. mai-tog. Samlet under parolen «Frem for 8-timersdagen», som de hadde gjort så mange ganger før. På et møte senere på dagen ble arbeiderne enige om å gjøre ord til handling. 

Arbeiderne på Notodden og Rjukan tok saken i egne hender. For et krav som hadde preget parolene til arbeiderbevegelsen i flere tiår. I mer enn 30 år hadde vi kjempet for dette kravet og i 1919 ble kampen kronet med seier.

Selve grunnen til å organisere seg

Å få gjennomslag for rettferdige krav var selve grunnen til at arbeiderne organiserte seg. Derfor gikk forbundene sammen og stiftet LO. 1. april i år var det 120 år siden arbeidsfolk slo seg sammen for å kjempe frem endringer. Fordi man så verdien av sterkere fellesskap og skjønte at man var sterkere i fellesskap. 

Vi vil fortsette kampen

Vi tok kampen for åttetimersdagen i fellesskap. Akkurat som vi tok kampen for ferie, for et bedre arbeidsmiljø, for rettferdig lønn og en pensjon og leve av.

Vi vil fortsette kampen for sterkere fellesskap og at alle skal ha en trygg jobb.

Vel møtt i 1. mai-tog!