LO Ingeniør
Inger Andresen, professor i integrert energidesign ved NTNU både tror og håper utviklingen innen bygninger med nullutslipp kommer til å gå fortere enn mange tror. Det må jo til for å møte klimautfordringen, vektlegger hun. Foto: Alf Tore Bergsli

Jakten på det grønne hus

Også våre hus og bygninger har havnet i søkelyset for forsøk på å avlaste miljø og klima. Et forskningssenter i Trondheim ønsker ikke bare å gjøre vår bruk av dem klimanøytral, men også selve byggeprosessen.

Publisert 24.10.18

Såkalte nullutslipp-hus er én kategori der det for tiden skjer mye nytt. Blant dem som går i bresjen finner vi det trondheimsbaserte ZEN-senteret – Zero Emission Neighbourhoods. Dette nasjonale forskningssenteret er dannet i samarbeid mellom en lang rekke offentlige og private aktører som er relevante for bygg og anleggsbransjen.

Målet er å skape hus og nabolag som er klimanøytrale, forteller Inger Andresen, professor i integrert energidesign ved NTNU. 

Hun presenterte nylig senterets arbeid under den nordiske konferansen Building Green i Oslo og har jobbet på feltet i rundt tre tiår.

–  I mine tjue første år skjedde nesten ingenting. Nå snur det om. Utviklingen går fort. Fra en dag til den andre kan plutselig solcellepanel falle 20 prosent i pris. Og ny datateknologi gir også helt nye muligheter, sier hun.

Fra passiv slutt til aktiv start
Allerede i dag kan vi bygge hus og hele nabolag som er basert på prinsipp om nullutslipp. Eksemplene er likevel ennå få. Mest kjent er kanskje begrepet «plusshus». Dette begrepet beskriver i hovedsak en bygnings energibruk, hvor den kan bli «pluss» gjennom å ikke hente mer elektrisitet fra strømnettet enn det den selv produserer gjennom for eksempel solceller eller jordvarme.

Dette regnestykket starter imidlertid først når bygningen står klar og er i bruk. ZEN-senteret forsker bredere enn som så. De regner også på utslipp som følge av produksjon av materialer og elementer som bygningene består av. Andre sentrale forskningstema er effektreduksjon, fleksibilitet, og mobilitet, samt hvordan selve prosjekteringen og bygging kan gjøres best mulig.

Kort sagt: Produksjon, drift og avhending – alt skal gå mest mulig i null (eller bedre) på klimaets vegne.

– Energi har tatt mest oppmerksomhet. Vi ser på alle miljøaspekter, også innemiljø. Utfordringa er å sette alt sammen på en god og helhetlig måte, både for folk og miljø, forteller Andresen.

Å forstå både menneske og hus
Andresen jobber stort sett med ingeniører og arkitekter. Det er likevel ikke teknologien man bygger hus og bygninger for. Å forstå mennesket kan være en akilleshæl for personer med nesa ned i regneark, påpeker hun.

– Ingeniører, som meg selv, har jo lett for å bli nerdete. Det humane aspektet kan da fort glemmes. Når brukere flytter inn i bygningene risikerer man at de ikke handler og bruker løsningene slik ingeniørene hadde tenkt. Da blir det fort ikke nullutslipp lenger.  Og da er det tross alt løsningene som er problemet.

Ved ZEN-senteret er derfor også sosiologer og sosialantropologer med i utviklingen. De bidrar til at menneskets behov og psykologi tas med i betraktningene. 

– For mange ingeniører vil det nok ofte kreve en omstilling. Ingeniører og sosiologer, for eksempel, har jo helt forskjellige språk. Man må da bruke tid på å lære seg å forstå hverandres budskap, vektlegger hun.

Også de konkrete digitale arbeidsverktøyene som behøves for å få oversikt over hele bildet i en byggeprosess må snakke bedre sammen. Dette er også noe senteret arbeider mye med. Også her må det innovasjon til, ifølge ingeniøren: 

– Fremdeles er det silotankegang som råder. Man har ett verktøy for én prosess, et annet for et annet formål. Da er det vanskelig å få den helhetlige løsningen som er optimal. 

 

Kunnskap på gamle tufter
Den nye fagdisiplinen som nå er i ferd med å vokse fram vil uansett kreve spesialiserte ingeniører på en rekke områder. Det er likevel tradisjonelle ingeniørretninger som vil vedbli å stå sentralt, tror Andresen.

– Man trenger ikke nødvendigvis nye fagdisipliner. Den tradisjonelt grunnutdanna ingeniøren har full mulighet til å forstå dette. Det gjelder bare å være åpen, kreativ og å tenke nytt, råder hun. 

Hele NTNUs campus er vedtatt å oppfylle krav om nullutslipp. Dersom utviklingen går som Kristensen tror, vil standardene skjerpes og stadig flere nye byggeprosjekter kreve lavt eller intet netto klimautslipp. Selv om mange byggherrer i dag kan være avventende og sky risikoen nybrottsarbeidet ennå innebærer, kan kravene til relevant spesialkompetanse raskt dukke opp i stadig flere kontrakter. 

For ingeniører vil utviklingen kunne kreve investeringer i egen kompetanse som man kanskje ikke får betalt tilbake med en gang. På sikt vil det nok likevel lønne seg, råder Andresen:

– Det må gjerne etterutdanning til. Ved NTNU har vi kjørt noen kurs for ingeniører utdannet innen blant annet VVS og elektro. De har så gått rett ut i prosjekter for nullutslippsbygg etterpå.

Forventer et race
Andresen både tror og håper utviklingen innen bygninger med nullutslipp kommer til å gå fortere enn mange tror. Det må jo til for å møte klimautfordringen, vektlegger hun. 

– Hvor lenge er det til det er nettopp et nullutslippshus en gjennomsnittlig norsk familie vil flytte inn i?

Hun tenker seg litt om:

– Ti år. 

Flere aktuelle saker

Se alle artikler