Kjære Hans-Christian, det er så ubeskrivelig trist at du er borte. Du var en rolig og lyttende mann, men kunne også gi gode tilbakemeldinger. Jeg husker første gang vi nøtter på Skarven i Tromsø, nesten hvert år etter har vi møttes tilfeldig, enten på konferanser eller på sommerleiren på Utøya. Det er tungt å tenke på at vi ikke skal møtes igjen. Hvil i fred, vi skal ta kampen for arbeidsfolk videre