Naturelsker og vindkraftforkjemper

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Naturelsker og vindkraftforkjemper

LO Viken Oslo fortsetter fokuset på de tillitsvalgte som er ryggraden i fagbevegelsen, samt LO-fellesskapets viktigste resurs og medlemsfordel. Vi vil i 2020 presentere intervju med en utvalgt tillitsvalgt hver uke. Ukens tillitsvalgt er: Gunnar Holm, Leder av Fellesforbundet avdeling 185 Flyarbeidernes Forening og Leder av LO på Øvre Romerike

Tekst og foto: Tom Helgesen, Totalmedia

Navn: Gunnar Holm
Alder: 55 år
Sivilstatus: Singel
Barn: Ingen
Bosted: Oslo
Fritidsinteresse: Musikk, politikk, kultur, trening og motorsykkel
Tillitsvalgt/verv: Leder av Fellesforbundet avdeling 185 Flyarbeidernes Forening og Leder av LO på Øvre Romerike

Han var et  av landets største alpintalenter, han har livnært seg som gitarist i danseband, han er ateist og naturelsker - og han er forkjemper for vindmøller på land. Møt Gunnar Holm, leder av Flyarbeidernes Forening.

Gunnar vokste opp i Glomfjord i Meløy kommune, omgitt av høye, bratte fjell som skilte dalen fra Svartisen. Naturen ble tidlig en naturlig boltreplass, og som han hele livet har påpekt viktigheten av å ivareta. Samtidig er han krystallklar på at et av svarene på den globale miljøkrisen er en storstilt utbygging av vindkraft. Gjerne landbasert.

- Det er ikke noen motsetninger i det, understreker han.

Ekte engasjement
Engasjementet til Gunnar er intens og ekte, og nettopp vindkraft kommer raskt opp som tema i samtalen.

- Jeg er mildt sagt bekymret for motstanden, også i egne rekker, mot vindkraft,  sier han og sammenligner dagens situasjon med vannkraftutbyggingen i hjembygda, som betinget oppdemming og store naturinngrep.

- Hadde vi hatt Facebook på den tiden, kan man lure på om vi i det hele tatt hadde blitt en industrinasjon når man ser på motstanden mot vindkraftutbyggingen i dag,.

- Når vi nå står i den andre industrielle revolusjonen, så stritter fagbevegelsen i mot noe så enkelt som å benytte vind som blåser. Det er foruroligende, med tanke på de kravene vi har til fornybar energi. Det kan ramme våre medlemmer hardt og brutalt om vi ikke klarer å følge opp og gjøre fastlandsindustrien klimanøytral  i løpet av 10 til 15 år.

Gunnar kaller det en populistisk strømming, og mener det gjerne er de samme folkene som vil stenge grensene som er redd for vindkraft.

- Når naturvernere går i mot det grønne skiftet med argumenter om at det er utenlandske selskaper som vil investere i vindkraft, holder det ikke mål. Vi kan selv investere i et i et australsk selskapet i løpet av ett lite minutt, og pensjonsfondet vårt henter sin avkastning gjennom investeringer over hele verden.  Det er blitt et  nasjonalistisk argument om at nettopp kraften vår, den vinden som blåser over vårt land, den eier vi selv og ingen andre skal få nytte av den. Det er en ganske primitiv måte å tenke på om vi tar inn over oss at vi står over den største utfordringen i menneskehetens historie når det gjelder klimaspørsmålet.

Godt sted å vokse opp
Gunnar vokste altså opp innerst i den 18 kilometer lange Glomfjorden, sammen med foreldrene, en søster og rundt 1200 sambygdinger. Ett utpreget industristed og med en beliggenhet som ga begrensede utfartsmuligheter for de små.

Han nøler likevel ikke med å kalle oppveksten som god.

- Ja, som barn lærte vi oss fort å benytte de mulighetene som fantes. Det ble naturlig nok mye friluft og natur, mimrer han.

Skulle de komme seg ut i naturen, måtte de gå de 1129 trappetrinnene i anleggstrappa opp fjellet, og han har ikke tall på hvor mange ganger han tråkket trappa opp og ned siden han gikk den for første gang som fireåring med voksenfølge og tau rundt magen.  Det var gjerne flere ganger ukentlig. 

- Det var å komme seg opp på fjellet som gjaldt, med Svartisen og de mange spesielle fjellformasjonene.

Også fiske i den regulerte innsjøen Storglomvatnet var en selvfølge. Der var det både en båt på vannet og en tyskerbrakke man kunne leie rom i.

Alpintalent
Glomfjord kunne skilte med ett av Nordlands største skianlegg, som lå tre minutters gange fra hjemmet, og Gunnar ble raskt ansett som et stort alpintalent. Han konkurrerte etter hvert på et høyt nasjonalt nivå som ungdom, og kan skilte med tittelen nordnorsk mester og kalottmester, samt topp ti-plasseringer i NM.

- På somrene var vi en gjeng som trente på isbreene. Vi bar utstyret to til tre timer, tråkket bakkene opp og kjørte ned. Da overnattet vi gjerne noen dager når vi først tok turen opp, minnes han.

Også fotball i den lokale klubben Glomgutten (Glomfjord Idrettslag i dag) var en selvfølge på sommerstid.

- Men så tok politikken over i 16-årsalderen, og dermed var idrettskarrieren over!

- I tillegg til piker, vin og sang, legger han til og ler. 

Utfartstrang
Utfartstrangen gjorde at han ville bort fra bygda, og begynte på Nybyggerskolen på Kjøpstad i Gildeskål kommune, sør for Bodø.

- Her lærte vi det grunnleggende i sjølberging ved å høste fra naturen og utnytte ressursene. Jeg var den yngste i klassen med god margin, og det var både spennende og nyttig læring, forteller han.

Dette var også en skole som trigget elever med alternative politiske retninger, med miljøbevisstheten og det frilynte tenkingen som fellesnevner, og som også påvirket unggutten.

Året var 1981, og konfliktene rundt Altautbyggingen i Stilla hadde nådd sitt klimaks.  I januar dro han, sammen med  flere klassekamerater, for å slå seg sammen med demonstrantene som lenker seg fast i protest mot utbyggingen.

- Vi fikk fri fra skolen for å bidra. Det spørs vel om jeg ville gjort det i dag, men det var jo hyggelig å se at vi fikk rett på våre regnestykker om at de hadde overestimert kraftproduksjonen. Selv om mitt viktigste anliggende for å lenke meg fast var samenes urfolksrettigheter.

Danseband
Gunnar gjennomførte maskinførerskole for landbruk og jobbet halvannet år som godsekspeditør i Glomfjord innen han igjen ville ut i verden. Denne gang som gitarist i bandet ”Lazy”.

- Vi var en gjeng unggutter som bestemte oss for å satse på musikken på heltid, leide en buss og dro av gårde på spilleoppdrag landet over.  

Vi befinner oss midt på 80-tallet og på repertoaret sto rocka hitlistemusikk, fra Toto til Nick Kershaw.

- Det var mye gøy, men å skulle leve av å være omreisende musiker og holde liv i 6-7 stykker er nok den tøffeste jobben jeg har hatt i hele livet.

Etter hvert fant han ut at dette ikke var framtiden, og han hoppet av og bosatte seg etter hvert i Oslo.

- Jeg var militærnekter og tok musikkoppdrag og ulike strøjobber innen jeg livnærte meg som bussjåfør i 6-7 år.

Høsten 1999 tok han en tilleggsjobb i SAS Tradings taxfree-butikk på Gardermoen, hvor han etter kort tid ble plasstillitsvalgt.

Flyarbeidernes forening
- SAS tapte taxfree-kontrakten med virkning fra januar 2005 og jeg fikk, med hjelp av fagforeningen SAS Verkstedklubb, ansettelse i SAS Cargo - som senere ble Spirit.  I 2006 ble han valgt som hovedtillitsvalgt og ansattes valgte styrerepresentant, først i SAS Cargo Group AS,  senere Spirit Air Cargo Handling Group AS. I en periode var han representant i begge skandinaviske styrene.

Samme år ble han sekretær i Flyarbeidernes forening, han ble nestleder i 2008 og leder i 2012. Siden har han innehatt lederrollen i foreningen som teller rundt 2500 medlemmer.

Gunnar forteller at han har vært bevisst på å skolere seg, både gjennom LOs utdanningsprogram og studier innen jus og arbeidsrett.

- Kompetanse er både nyttig og fordelaktig ballast når du sitter i forhandlingsposisjon og skal fremlegge argumentasjon, eller møter på argumentasjon som klubbtillitsvalgt.

Mange tøffe kamper
Han forteller at det har vært mange tøffe kamper å stå i, og trekker spesielt fram hotell- og restaurantarbeiderstreiken i 2016 med krav om retten til lokale forhandlinger.

- En tverrorganisatorisk streik hvor jeg hadde ansvar med å koordinere aktivitetene på Gardermoen. En vellykket streik med en vellykket utgang, fastslår han.

Det har også vært flere rettsrunder med motpartene i løpet av disse årene, og han legger ikke skjul på at det har ført til at han ikke bare har fått gode venner i kampens hete.

- Nei, alle er nok ikke like glad i meg. Jeg er ikke glad i å ha uvenner i det private livet, men profesjonelt i forhandlingssituasjoner gjør det meg ingen ting. Mange klarer ikke å skille person og sak, og et nederlag blir fort personlig og prestisjerelatert. Men det gjelder sikkert på begge sider av bordet. 

- Hva var det som trigget deg til å si ja til tillitsvervet i starten?
- Det handler nok om utfordringene det ligger i å få bryne seg på problemstillinger som blir presentert i en slik rolle, og jeg har nok aldri hatt problemer med å si imot autoriteter.

Har du følt ensomhet i tillitsvalgtrollen noen gang?

- Nei, ikke ensomhet. Men jeg har kjent på at det kan være en tung bør å bære når du skal representere og målbære det du tror alle andre vil si. Den kan jeg kjenne på.

Han er klar på viktigheten i å skille på rollen som profesjonell tillitsvalgt og som kollega, ellers brenner man seg raskt ut.

- Men det krever at du er trygg på ditt ideologiske og nær sagt filosofistiske ståsted. Vi ser dessverre innimellom at tillitsvalgte kan bli forledet til å gå med på ting de egentlig ikke bør, på bakgrunn av at situasjoner hvor man får utfordringene med profesjonalitet, partsforhold og kollegialitet.

Jeg prøver alltid å virkelighetsrealisere de ønskene som kommer opp fra de ansatte, og det er klart du kjører ikke saker som av ulike grunner kan få uheldige konsekvenser for mange, eller at saken ikke har den verdien at den kan kjøres.

- Men den største utfordringen som tillitsvalgt er nok om du får problemer og motbør i egen rekker.

Hva vil du si til unge som blir spurt om å bli tillitsvalgt, og som er usikre?
- Det kommer naturligvis an på mannesketypen, men generelt vil jeg si at man får en kompetanseutvikling man ellers ikke ville fått. Man lærer mye om hvordan arbeidslivet fungerer i praksis mellom partene, om tariff, hovedavtale, forhandlinger og alt slikt.

- I tillegg blir man utfordret intellektuelt, ved at man må strekke seg for å kunne holde tritt med og helst kunne mer enn motparten. Lær deg spillereglene og søk råd og veiledning i nettverket ved behov. Du står aldri alene, minner han om.

Selv om det er et  avtale- og lovverk som regulerer prosesser ved omstillinger, nedbemanninger, virksomhetsoverdragelser osv, kan du ikke ta for gitt at det motparten kommer med er i henhold til disse.

- Min erfaring er at det regnestykket – gjerne på et excel-ark - motparten legger til grunn for nedbemanning ikke lar seg gjennomføre i tråd med avtalene. Det er viktig at man ikke lar seg dupere i møtet med bedriften, som vil gjerne prøve å kjøre over deg og presentere ”fasiten” om du ikke er årvåken eller er uerfaren og usikker. Når man påpeker dette, kan man skape en dynamikk i forhandlingene som gjør at både bedriften og de ansatte kommer best mulig ut av en i utgangspunktet vanskelig situasjon.

- Jeg vil også si at selv om det er tøft når det står på, gir det veldig mye når man får gjennom ting. Og om det er gode partsforhold i en bedrift, kan man som tillitsvalgt være aktiv for å bidra til at bedriften blir sterkere, mer konkurransedyktig og at de ansatte kan trives, kan utvikle seg, og få en bedre arbeidshverdag.

Ble LO-leder
I 2013 ble Gunnar leder av LO på Øvre Romerike, og trives fortsatt godt med det.

- Dette er frivillige verv, og det er klart det går en del av fritiden til dette arbeidet. Jeg kunne ønsket meg at dette var frikjøpt arbeid i hvert fall en eller to dager i uka for å få mer trøkk og bedre kvalitet i arbeidet. Jeg foreslo også dette for kongressen, men nådde ikke fram med argumentene.

- Men jeg skal ikke klage, vi får gjort det vi skal – selv om døgnet bare har 24 timer.  

LO på Øvre Romerike er aktive for å bidra i det fagligpolitiske samarbeidet partipolitisk, med fokus på seriøsitetsprinsipper og kommunene som arbeidsgiver.

- Hovedargumentet mitt har vært at det må legges til rette for at de seriøse aktørene i næringslivet har mulighet til å vinne fram i anbudsrunder, gjennom at de lokale, regionale og sentrale myndigheter stiller klare krav om faste ansatt arbeidskraft, tarifflønn for innleide, avgrenset antall underentrepenører, tarifflønn, krav til lærlinger og faglært arbeidskraft i anbudsutlysningene, for å nevne noen viktige innstramminger for å bekjempe sosial dumping, og stimulere ansvarlige samfunnsnyttige arbeidsgivere.

- Det må være litt av LO-organisasjonens oppdrag å se hva som gagner både arbeidstakers og næringslivets side. Det er næringslivet som skaper arbeidsplasser, og som må gode vilkår for å kunne drive seriøst og godt og likevel være konkurransedyktig.

- I tillegg må kommunene i større grad ta arbeidsgiveransvar. I dag er det altfor lett for å bare sette ut ting i markedet billigst mulig og med det fraskrive seg kontroll, ansvar og kvalitetsgarantier påpeker han.


Gunnar Holm er leder av Flyarbeidernes Forening, en landsomfattende avdeling som organiserer ansatte innen Fellesforbundets tariffområde i flyselskaper og andre selskaper som driver flyrelatert virksomhet på, eller i tilknytning til lufthavnene i Norge.
– Det har vært mange tøffe tak, men dette er en rolle jeg trives godt i, sier han.


- Som tillitsvalgt får du tilført kompetanse du ellers ikke ville ha gjort, og du skaffer deg et enormt stort nettverk. Det er en svært god bagasje å ha med seg, sier Gunnar Holm.