- Et helt voksenliv som tillitsvalgt

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

- Et helt voksenliv som tillitsvalgt

LO Viken Oslo fortsetter fokuset på de tillitsvalgte som er ryggraden i fagbevegelsen, samt LO-fellesskapets viktigste resurs og medlemsfordel. Vi vil i 2020 presentere intervju med en utvalgt tillitsvalgt hver uke. Ukens tillitsvalgt er: Iren Bekkevold Berg fra Lillestrøm.

Sist oppdatert:

Navn: Iren Bekkevold Berg

Alder: 57 år

Sivilstatus: Gift

Barn: 1 +1 bonusbarn. 1 barnebarn

Bosted: Skedsmokorset

Tillitsvalgt og engasjement: Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Lillestrøm kommune. Styreleder LO Nedre Romerike.

Fritidsinteresse: Fast camper på Frognerstrand Camping i Nes Kommune.. Ellers går mye av fritiden til fagforeningsarbeid og politisk virksomhet.

 

- Bortsett fra noen år da jeg var hjemmeværende, har jeg vært tillitsvalgt nær sagt ”hele livet”. Det har vært mange tøffe tak gjennom årenes løp, men jeg stortrives i rollen. Det sier Iren Bekkevold Berg, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Lillestrøm kommune.

Iren var tre år da hun flyttet til Fra Sørum til Skedsmokorset, hvor hun fortsatt er bosatt. Hun var eldst av tre søsken, og minnes en kjempefin oppvekst med mye latter, musikk og campingturer.

- Pappa var tillitsvalgt i Norsk Grafisk Forbund i en Oslo-bedrift, mens mamma var en tidligere AUF-er, minnes hun.

Det ble med andre ord mange diskusjoner rundt matbordet, uten at Iren kan huske hun ble påvirket i den ene eller den andre retningen.

- Nei, det gikk mest på temaer fra mediene eller lokalsamfunnet. Men vi kunne alle ta del i meningsvekslingene og fikk således tidlig en generell samfunnsinteresse som var en fin ballast å ta med seg. 

- Ellers husker jeg veldig godt alle de fine juletrefester Grafisk hadde, for ikke å snakke om foreningshyttene vi leide rundt i landet.

Jo, en fin oppvekst, konkluderer hun.

Også ungdomstiden var trygg og god. Iren trivdes godt på Sten-Tærud skole, og fritiden ble gjerne benyttet til AUF, svømming, diskotek og annen sosial omgang med venner.

- Jeg har alltid vært en utadvendt person og aldri hatt vanskeligheter med å skaffe meg venner.

 

Aktiv AUF-er og politiker

Veien inn til AUF var tilfeldig, forteller hun.

- Jeg var 14 år og befant meg på en kro i Frogner sammen med et par venner da det kom noen ungdommer inn som lurte på om vi ville høre litt om aktivitetene til AUF. Vi hadde ikke noe annet fore, og ble med til Meierigården for mer informasjon og samtaler.

Raskt forsto hun at de snakket om verdier hun syntes var viktig, og snart var hun selv en aktiv i foreningen. Kort tid etter, hadde hun vært med på å stifte tre nye lokale AUF-foreninger; et på Strømmen, ett på Skedsmokorset og ett på Lillestrøm.

- Jeg var glad i å synge, og som en av de første fikk jeg fremføre Stein Ove Bergs ”Syng høyt kamerater” på torget i Lillestrøm rett etter at det gamle partikontoret hadde brent ned. Jeg sto på en lasteplan og sang til komp fra Frelsesarmeens korps. Et veldig morsomt minne å tenke tilbake på.

Iren var en tid leder for AUF-laget på Skedsmokorset, pluss et par år på Lillestrøm. Hun satt dessuten en periode i kommunestyret for Skedsmo Arbeiderparti, som ungdomsrepresentant.

 

Tiedemanns Tobakk

Etter ungdomsskole ble det ett år på husstellinja på Strømmen, og målet var å bli stuert.

- Jeg hadde imidlertid en lærer som skremte vettet av meg om hva som ventet meg som kvinne på sjøen blant hardbarkede sjømenn. Derfor gjorde jeg helomvending og tok handelsskole isteden.

Men et halvt år før hun kunne ikle seg blårussdressen, droppet hun ut. Et valg hun verken er stolt av eller vil anbefale andre å følge.

- Som aktiv politiker og AUF-er følte jeg rett og slett det ikke ble tid til å gå på skole. Dessuten var det langt mer gøy enn å sitte på skolebenken. Ikke noe sjakktrekk, fastslår hun i dag.

På den tiden gikk det imidlertid greit å finne seg jobb, selv uten skolegang og et fagbrev å vise til. Snart gikk hun inn dørene hos J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik.

Året var blitt 1980.

- Det gikk ikke lang tid innen jeg var tillitsvalgt og klubbsekretær i bedriften, og jeg fungerte også som kasserer i Oslo tobakkarbeidernes forening.

- Selv om jeg ikke var frikjøpt tillitsvalgt, fikk jeg bruke den tiden jeg hadde behov for på foreningskontoret. Og det var nok av saker å ta tak i. På den tiden var det helt andre forhold enn i dag, hvor du måtte slå i bordet da slå i bordet for å få gjennomslag. Man måtte rett og slett sette seg i respekt og markere seg overfor ledelsen.

 

Inn i kommunen

I mellomtiden hadde Iren blitt samboer og bosatt på Skjetten, og i 1986 fødte hun en sønn. Etter fødselen var hun stort sett hjemmeværende de første årene, ispedd jobber som dagmamma, vaskehjelp etc - og ikke minst tok hun voksenopplæring innen pedagogikk.

- I 1992 fikk jeg innpass i halv stilling i SFO på Skjetten skole og hadde knapt satt nesa på innsiden av døra innen jeg ble forespurt tillitsvalgtsoppgaver i Norsk kommuneforbund. Jeg var aktiv meningsbærer og kjente det politiske miljøet i kommunen godt, som nok bidro til at jeg var ønsket i en slik rolle.

Den gang var det fire fagforeninger som delte på en hovedtillitsvalgt, og i 1997 ble hun klappet inn i rollen. Siden har hun fungert som hovedtillitsvalgt i

Skedsmo kommune, og er også valgt for fire år i nye Lillestrøm kommune etter kommunesammenslåingen ved nyttår. Her er det fem hovedtillitsvalgte i 100 prosent stilling, som skal ivareta rundt 4000 medlemmer.

 

Kommunesammenslåing

Iren hadde en koordinerende rolle for de tillitsvalgte i den omfattende prosessen med å transformere Sørum, Fet og Skedsmo til Lillestrøm kommune, som naturlig nok fikk mye oppmerksomhet gjennom fjoråret.

- Det ble riktignok en del uro i forbindelse med anbefalingen fra KS om at 1.100 kontoransatte i nye Lillestrøm kommune ikke skulle få betalt spisepause, men som resulterte i full seier for oss.

- Ellers gikk overgangen egentlig over all forventning, vi fikk landet en god senioravtale og fikk gjennomslag for at kommunen må forplikte seg til å samarbeide med tillitsvalgte ved endringer helt ned på avdelingsnivå. At sykefraværet ikke økte etter sammenslåingen, er det beste indikatoren på at alle gjorde et veldig godt forarbeid.

 

- Hvordan vil du beskrive deg som tillitsvalgt?

- Jeg pleier å kalle en spade for en spade og har fått både venner og ”ikke-venner” av den grunn. Jeg er opptatt av rettferdighet, men ikke slik at alt skal være likt for deg og meg. Rettferdighet må være at du skal ha det du har krav på og jeg skal ha det jeg har krav på. Og det er ikke alle jeg kan redde ut av situasjoner de har satt seg i. Har man eksempelvis sovnet på nattevakt to, tre ganger, har de en dårlig sak, for å si det slik. Da er det viktig å fortelle på formøtene at du ikke kan redde stillingen, men at du skal prøve å gjøre det beste av det. Det er dumt å love noe du vet du ikke vil klare.

- Og jeg er glad i å utvikle andre mennesker, sier hun og viser til at mange fra Fagforbundet Skedsmo har hatt toppverv i Fagforbundet Akershus og videre opp i systemet.

- Jeg har derimot aldri vært opptatt av å sole meg i glansen av det vi har oppnådd. For meg handler det om gleden i å se at andre lykkes ved å gi dem ansvar og rettledning. Alle skal få lov til å utvikle seg i den takten de selv er bekvemme med.  En typisk korridorpolitiker som liker å prate med alle og strø frø rundt meg, resonnerer hun.

Iren trekker også fram det samfunnsmessige engasjementet, samt at hun etter så mange år i kommunen naturlig nok har hatt mye fokus på områder som stillingsprosenter, sykefraværsoppfølging etc.

 

Ensom rolle for mange

- Som tillitsvalgt, befinner man seg ofte mellom barken og veden i forhold til arbeidsgiverens og arbeidstakernes krav og forventninger. Kan det oppleves som en ensom rolle?

- Det er nok mange i samme posisjon som meg i mindre foreninger som kan føle på ensomheten. For å motvirke det, er det viktig at du skaffer deg et nettverk, som med dagens mange kommunikasjonskanaler ikke skulle by på problemer. Ikke nøl med å ta kontakt med andre som kan bistå.

Hun legger samtidig ikke skjul på at det handler om å ville ta til seg kunnskap.

- Gjennomfør den nødvendige og grunnleggende opplæringen din, og lær deg det forbundet mener det er viktig å lære. Du blir mye mindre ensom når du er trygg på deg selv.

Nettopp trygghet har hatt stort fokus ved oppbyggingen av tillitsvalgsapparatet

i Lillestrøm.

- En av de nevnte fem hovedtillitsvalgte, hadde ikke innehatt en rolle før. Vi lar henne derfor bruke et helt år til å ”henge på” en av oss andre slik at hun kan bygge erfaring, selvtillit og trygghet. Det hadde vært håpløst om hun hadde blitt sendt i et møte med rådmann eller en kommunedirektør med instrukser om hva hun skal mene. Derfor har vi valgt denne modellen.

 

Å rekruttere nye tillitsvalgte er en utfordring, ikke minst blant de unge. Hva vil du anbefale de som blir forespurt om et tillitsverv for første gang? 

- Det er viktig å ikke tenke at ”dette kan jeg ikke, eller dette får jeg ikke til”. Ta det som en ære å bli forespurt, og tenk på at dette er en unik mulighet du får.

Skal de få en god opplevelse, betinger det at det står noen erfarne ved deres side og heier dem fram, understreker hun og trekker fram en dårlig opplevelse da hun selv var fersk i gamet.

- Jeg var ny i fagforeningen i kommunen, ble sendt på kurs og kom tilbake med det jeg trodde var mange gode ideer. Da jeg luftet disse med klubbstyret, sier en av dem: ”Hør, hun vært på kurs” – og så ler alle sammen av meg. Slik vil jeg aldri oppføre meg overfor andre, uansett om forslagene er blitt prøvd før.

- Jeg var 30 år og hadde allerede fartstid innen NNN, så jeg taklet det. Hadde det vært en uerfaren og usikker 20-åring, kunne det fort tatt knekken på vedkommende. Meningen å gå på kurs, er jo nettopp å komme tilbake med ideer.

Og husk at vi har fått gjennomslag for mye nå som vi ikke ville fått til for 10 år siden.

 

Ikke hensiktsmessig

Iren er også leder for LO Nedre Romerike, hvor hun har vært aktiv siden 2003, og er over gjennomsnittlig politisk interessert. Men en ny periode i kommunestyret, ser hun ikke for seg.

- Nei, jeg mener det er lite hensiktsmessig å både være hovedtillitsvalgt og sitte i kommunestyret i samme kommune. Jeg har langt bedre påvirkningskraft ved å snakke med politikerne på tvers av partitilhørighet som hovedtillitsvalgt, sier den svært engasjerte 57-åringen fra Skedsmokorset.

 

 

 

- Tillitsvalgtrollen er både morsomt og lærerikt, og du får være med på å påvirke på arbeidsplassen. Samtidig må du tåle å stå i stormen og ta både seirer og nederlag med rak rygg, sier Iren Bekkevold Berg.

 

- Skal du bli trygg i tillitsvalgtrollen, må du tilegne deg tilstrekkelig kunnskap, sier Iren. Hun gjennomførte selv LOs toppskolering i 80-årene, og har senere kurset seg blant annet i arbeidsrett.

 

- Jeg ønsker en åpen dør for plasstillitsvalgte, samt at jeg gjerne oppsøker dem på jobben for samtaler. På den måten er det lettere å ta pulsen på stemningen og få innblikk i hva som opptar medlemmene i det daglige, sier hun.

 

Tekst og foto: Tom Helgesen, Totalmedia.