Uttalelser vedtatt på LOs regionkonferanse 4/3 2021

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Uttalelser vedtatt på LOs regionkonferanse 4/3 2021

Torsdag 4. mars ble LOs regionkonferanse i Viken avholdt der følgende uttalelser ble vedtatt.

Uttalelse 1: 

NORGE TRENGER EN NY SYKEHUSPOLITIKK
Når det til høsten blir et nytt rød-grønt flertall trenger sykehuspolitikken en real overhaling. Under Erna Solberg sin styring har vi sett en kronisk underfinansiering av sykehusene og kapasiteten er mange steder sprengt. Dette kan ikke fortsette og vi trenger derfor en ny regjering som sikrer offentlige drevet sykehus med gode og forutsigbare rammevilkår.
De borgerlige har åpnet for stor grad av privatisering gjennom sin politikk, dette uthuler og undergraver våre offentlige sykehus og gjør det uforutsigbart å planlegge driften. Vi har gjennom pandemien sett hvor avgjørende et godt offentlig drevet helsevesen har vært for håndteringen, nok et godt argument for å ikke demontere og selge ut sykehusene til private velferdsprofitører slik høyresiden har startet med. Fritt behandlingsvalg er en ordning som utelukkende er laget for å privatisere store deler av sykehusdriften, den må derfor avvikles!
En avgjørende faktor for å kunne styrke de offentlig sykehusene er større grad av folkevalgt styring og demokratisk kontroll, politikerne må ta større ansvar og ikke skyve direktører og styrer foran seg i vanskelige avgjørelser og betente saker. Vi har siste året sett helseforetak som ikke etterfølger politiske beslutninger, slik kan vi ikke ha det i et demokratisk land som Norge.
De økonomiske forutsetningene er krevende for mange sykehus og vi ser gjennom dagens finansieringsmodell basert på bedriftsøkonomiske prinsipper og markedstenkning at et sykehus må drifte med overskudd for å kunne investere, dette fører til at en må skjære ned på en allerede krevende drift med lite ressurser for å kunne få «overskudd» til å investere i nye sykehusbygg. Vi mener finansieringsordningene må endres slik at en sikrer mer forutsigbare rammer hvor en ikke må kutte i tjenestene til pasientene eller forringe arbeidsmiljøet til de ansatte gjennom urealistiske innsparinger og kutt for å gjøre helt nødvendige investeringer.
LOs Regionkonferanse i Viken krever at de rød-grønne partiene gjør nødvendige endringer i organiseringen av spesialisthelsetjenesten, slik at vi sikrer større demokratisk styring og en finansiering som sikrer forutsigbarhet både i daglig drift og investeringer i nye sykehusbygg.
En rød-grønn regjering må være garantisten for at Norge skal ha en sterk offentlig drevet helsetjeneste under god folkevalgt styring!

LOs Regionkonferanse i Viken 

Uttalelse 2: 

Industriens betydning og omstilling til det grønne skiftet
Industrien står ovenfor store omstillinger for å møte kravene i lavutslippssamfunnet, og vi skal selvsagt gjøre vår del for å klare omstillingen til det grønne skiftet. Mange bedrifter har allerede gjort mye, men mye gjenstår for å nå målene.
En av de største utfordringene for å gjøre industrien grønnere er tilgangen på fornybar kraft. Kapasiteten i nettet er flere steder sprengt, så tilgang på mer kraft krever utbygging av overføringskapasitet. Til industrielle formål går det for tregt. Når det er stor treghet i anleggsutvikling vil det medføre ytterligere treghet i investeringer i mer klimavennlig teknologi. Investeringene vil ikke forekomme før garantier om tilgang på fornybar kraft er innfridd. Det må også være til konkurransedyktige priser slik at det lønner seg å ta investeringene. Skal vi komme i mål må det samtidig være lønnsomt ellers vil investeringene flyttes fra norsk industri over til andre områder som er mer lønnsomme. Anleggsbidragene kan heller ikke legges på industrien alene så her må virkemiddelapparatet finne gode løsninger.
For å sikre økt tilgang til fornybar energi må det gjøres mer lønnsomt å videreutvikle og oppgradere eksisterende vannkraft. Satsen på grunnrentebeskatning er en konkret faktor det må sees på. Ved å videreutvikle eksisterende vannkraft vil uopprettelige naturinngrep være vesentlig mindre enn å bygge ut nytt på jomfruelig mark. Sarpefossen er en av Europas største fosser i antall m3 ved høy vannføring og der bør det være et stort potensiale for økt kapasitetsutbygging. Vamma kraftstasjon er et godt eksempel på økt kapasitetsutnytting ved oppgradering av eksisterende anlegg. Det går fortsatt like mye vann i elva, men kapasiteten er utvidet enormt.
Utbygging av vindkraft på land kan være et alternativ når kapasiteten i vannkraften er fullt utnyttet. Vindkraft skal benyttes til verdiskapning og styrke norske arbeidsplasser og det må være lokalpolitikere som må være godkjenningsmyndighet for bygging av nye vindkraftanlegg. Vår produksjon av fornybar kraft skal sikre velferdsstaten og norske arbeidsplasser. Fornybar kraft må ikke bli en eksportartikkel fremfor et konkurransefortrinn!
Fremtidens teknologi bygges på skuldrene til eksisterende industri. Derfor må vi sørge for at det føres en klima- og industripolitikk som fører til utvikling fremfor avvikling. Det må heller ikke innføres særnorske avgifter og ordninger som medfører nedleggelse og karbonlekkasje. Da har vi tapt!
La oss føre en klima- og industripolitikk som gjør at vi vinner!

LOs Regionkonferanse i Viken 

Uttalelse 3: 

Hva skal vi leve av etter olja?
Dette er et spørsmål som er avgjørende for velferdsstaten som vi alle hegner om. Det er mange sterke stemmer som tar til orde for å tidfeste avvikling av olje og gassindustrien i Norge. Det er det legitimt å mene, men da skal man samtidig være klar over konsekvensene av et slikt forslag.
Olje og gass sysselsetter ca 5 % av den norske arbeidsstokken. Det er ca 140 000 ansatte. Sysselsettingsgraden må økes, så det er meget viktig at det skapes ny industri og nye næringer som bidrar til det, parallelt med at sysselsettingen innen olje og gass går ned. Kompetansen og teknologien fra næringa må brukes til å utvikle nye næringer. Da kan den ikke avvikles, men den må utvikles i samsvar med omstilling til nye næringer.
Olje og gassindustrien bidrar med ca 326 milliarder til Norges handelsbalanse. Det må til en økning i eksisterende eksport, samt etableres nye eksportnæringer for å kompensere for fallende eksportinntekter når etterspørselen etter olje og gass avtar.
Det hevdes at Norge må følge Danmarks eksempel og stoppe letingen etter nye felter. Danmark er EUs største oljeprodusent, men er på 40. plass internasjonalt. Dansk oljenærings økonomiske bidrag til den danske stat er ca 3,5 % av norsk oljenærings bidrag til den norske stat når man ser fra starten av oljeeventyret og frem til i dag.
Av et fat olje er det rett i overkant av 50 % som går til produksjon av drivstoff. Det vil si at rett under 50 % er innsatsfaktor i annen produksjon. Produkter vi har gjort oss helt avhengige av. Det hevdes at mange av produktene fra olje og gass vil erstattes med ny materialteknologi. Det stemmer kanskje også. Vi er bare ikke der nå. Kanskje ikke om 20 år heller. Kanskje noe, men på langt nær alt.
Norge er blant verdens mest klimavennlige olje og gassprodusenter som samtidig har de beste standardene for ansatte og HMS i bransjen. Avvikling av en bransje må skje når etterspørselen i markedet avtar slik at lønnsomheten forsvinner og bransjen selv avvikler. Så lenge det er global etterspørsel etter produkter fra olje og gass bør den produseres der hvor hensynet til klima, miljø, ansatte og velferdsstat ivaretas best, og det er i Norge!
Vi skal ta klimapåvirkningene på største alvor. Både olje- og gassnæringen og fastlandsindustrien erkjenner dette og jobber aktivt for omstilling til mer klimavennlig produksjon. Det er ikke god klimapolitikk å overlate til stater med helt andre standarder å overta markedet. Det er ikke bra for klima, miljø, for ansatte, Norge eller kloden!

LOs regionkonferanse i Viken 

Uttalelse 4: 

Gi grensependlerne økonomisk kompensasjon nå!

Den 29. januar stengte Norske myndigheter grensen og hindret arbeidstagere som blant annet bor i Sverige fra å komme seg på jobb i Norge. I over en måned har de levd i en helt uverdig og uakseptabel situasjon, uten noen form for inntekt til å forsørge seg selv og sine familier.

Den 1. mars åpnet regjeringen grensene for dagpendlere.  Heller ikke under denne avgjørelsen ble det gitt noe form for økonomisk kompensasjon til grensependlere uten inntekt.

At arbeidstagere som har betalt sin skatt og opparbeidet seg rettigheter i Norge, plutselig over natten, skulle miste sine rettigheter og inntekt er uforståelig og helt uakseptabelt. Det hører ikke hjemme i vårt samfunn og tidsalder. Det viser igjen at vi har en Høyreregjering som rett og slett ikke bryr seg om arbeidsfolk og lønnstageres trygghet for arbeid og inntekt. 

Denne uverdige og uakseptable situasjonen har Høyre-regjeringen nå sittet stille og sett på i over en måned. Det virker som de har forsøkt å gjemme seg bak smittevernregler og trodd at når de åpnet grensene for dagpendlere 1. mars så skulle dette gå over.

Vi har nå levd med coronaviruset i samfunnet i ett år. Vi har vært kritiske og mener den Norske regjeringen burde vært mer forberedt før nedstengning, og gjort nødvendige tilpasninger i regelverk for å forhindret denne situasjonen. Slik det blant annet er gjort med kompensasjonsordningene til næringslivet.

Regjeringen kan ikke løpe fra ansvaret når de selv har blokkert muligheten for arbeidstagere å ta seg til jobb og tjene til livets opphold. Dette er både skammelig for landet og svekker tillitten i ett viktig samarbeid over grensene.

LOs regionkonferanse i Viken ber om at dette ryddes opp i snarest. Her må regjeringen ta ansvar for egne vedtak og ikke sette mennesker på bar bakke.  Derfor krever vi at regjeringen nå stiller opp med økonomisk kompensasjon enten til arbeidsplassene eller til de ansatte dette gjelder.

LOs regionkonferanse i Viken kan ikke akseptere at arbeidstagere som uforskyldt har blitt frarøvet sin inntekt og levebrød ikke blir kompensert slik resten av samfunnet og næringslivet blir.

LOs regionkonferanse i Viken