Økte medlemstallet da koronakrisa inntraff

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Økte medlemstallet da koronakrisa inntraff

- Nå ser vi virkelig viktigheten av fagbevegelsen, sier Merethe Solberg, leder av Fellesforbundet avdeling 10

- Når krisen inntreffer, er det mange som ser utfordringene i å stå alene i arbeidslivet. Vi merket en markant øking i medlemstallet etter at Norge gikk i dvale 12. mars, sier Merethe Solberg, leder av Fellesforbundet avdeling 10.

 

 

Avdeling 10 organiserer hotell, restaurant, catering, kantiner og utelivsbransjen i Oslo og Akershus. Næringer som ble brått og brutalt rammet da landet ble lukket ned, og svært mange av avdelingens 4200 medlemmer ble permittert. 

- En ekstremt utfordrende situasjon, men desto viktigere er fagorganisasjonens rolle. Og desto flere fagorganiserte vi er, desto sterkere er vi, minner hun om.

 

Mange innmeldelser

Solberg gleder seg derfor over mange nye innmeldelser da koronabølgen traff oss med full kraft. Hun minner samtidig om viktigheten av å være organisert også i «gode dager».

- Man vet aldri når krisen inntreffer. Det behøver ikke være i slike dimensjoner som dette, det holder om den kun rammer din egen arbeidsplass. Dessverre er det mange som har holdningen om at det «har gått bra lenge, så det rammer ikke meg». Helt til utenkelige skjer! 

Hun sammenligner et medlemskap som å tegne forsikring på bilen. Man håper å slippe å bruke den, men den er utrolig god å ha om ulykken inntreffer.

- Du vet som sagt aldri når du får bruk for forsikringen du betaler for. Slik er det også i arbeidslivet. Usaklige oppsigelser er det mange av, en kamp det kan være svært tung å ta mot arbeidsgiveren alene. Eller du kan benytte en dyr advokat. Er du derimot fagorganisert, har du mange i ryggen som tar kampen for deg. 

 

Fagbevegelsens viktige rolle 

Merethe trekker samtidig fram fagbevegelsens rolle i de krisepakkene som er lagt fram for de mange bedrifter og ansatte som er blitt rammet.

- Vi hadde ikke vært i nærheten av å få en såpass sosial profil på tiltakene om ikke fagbevegelsen hadde presset på, sammen med den politiske venstresiden. Vi fikk blant annet gjennomslag for at permitterte skulle få 20 dager med full lønn og forskuttering av dagpenger.  

I tillegg ble gulvet senket for å få rett til dagpenger, som sikret lærlinger og andre med lav inntekt. Lærlinger som mistet lærlingplassen på grunn av virusutbruddet ble dessuten sikret en inntekt på høyde med lærlingelønnen.

- Dette er altså ikke noe statsminister Erna Solberg og Høyre har gjort for å være snille mot lønnsmottakerne. At mange fortsatt tror det, skremmer meg litt.

- Uten en sterk fagorganisasjon ville det vært langt tøffere å være permittert. Det er bare å se hvordan de har det i land som ikke har denne stemmen og påvirkningskraften ovenfor myndighetene. Den styrken får vi ved at så mange som mulig er fagorganisert hele veien, ikke bare når krisen banker på døra. Det er slik rettighetene kan sikres.  

 

- Er du fornøyd med de krisepakkenesom er iverksatt totalt sett?

 

- Til å begynne med lurte jeg som sagt på når arbeidstakerne skulle nevnes i festtalene til Erna. Alt handlet om å sikre arbeidsgiverne. Etter hvert som fagbevegelsen og opposisjonen presset på, ble det gjort mange bra tiltak.

Likevel fanger de ikke opp alle. 

- Eksempelvis er det mange studenter som kommer i en skvis. At de ble tilbudt ekstra lån og dermed sette seg i enda større gjeld, samtidig som det ble gitt penger til arbeidsgiverne, er en hån mot de unge.

Merethe presiserer at hun forstå at arbeidsgiverne skal tilgodesees med tiltak og midler, slik at folk har en jobb å komme tilbake til. Men mener det burde vært mer rett ferdig fordelt.

- Dette er selvsagt en vanskelig øvelse med mange problemstillinger å ta hensyn til. Men vi må sørge for at tiltakene når de som trenger det som mest. De fleste av mine medlemmer har ikke en stor sparekonto å ta av, det er viktig å sikre at de skal ha mat på bordet. 

- Bedriftseiere har flyttet penger rundt i alle år og har et helt annet sikkerhetsnett legger hun til.

 

Ulik involvering

Merethe forteller at det er store forskjeller hvordan tillitsvalgte er blitt involvert i situasjonen på arbeidsplassen. Noen har ikke blitt tatt med på samtaler, andre har hatt dialogmøter med arbeidsgiver mange ganger i uka.

Hun har også hørt eksempler på at permitterte ansatte er innkalt til å jobbe dugnad, som hun betegner som grov utnyttelse av situasjonen.

- Jeg frykter det vil komme flere lignende rapporter i ettertid. Det er helt sikkert noen ansatte som blir utnyttet på ulikt vis, men som ikke tør å fortelle det i frykt for å miste jobben.

 

Ingen rettigheter

Mange av de ansatte innenfor hotell, restaurant- og utelivsbransjen er engasjert som ekstrahjelper. En problemstilling som virkelig blir synliggjort i disse dager.

- Det er mange som tror at de har fast jobb, men som i realiteten bare er engasjert som ekstrahjelp. Disse har i utgangspunktet ingen rettigheter og må leve med usikkerheten om de vil ha en jobb å komme tilbake til eller ikke.

En gruppe det er vanskelig å kreve fast stilling for.

- Da kommer beskjeden fort om at arbeidsgiveren ikke har bruk for dem, og de blir stående uten inntekt. En gruppe som er ekstra hardt rammet på grunn av koronasituasjonen og som viser at det fortsatt er mange kamper som skal kjempes på vegne av vår medlemmer. 

- Vi kan ikke ha et arbeidsliv som baserer seg på ekstrahjelp – og helst så dårlig betalt som mulig. Samtidig som alle ønsker en sosial arena å hygge seg på, fortjener altså ikke de som jobber der en trygg jobb og fast lønn. Det kan vi ikke akseptere. 

Ekstrahjelpene får heller ikke dagpenger ved permittering, men vurderes opp mot ordinære dagpenger ved arbeidsledighet. Disse får dermed ordinære dagpenger fra første ledighetsdag etter gammel ordning med 62,4% - da vedtaket om dagpenger gjelder fra før 20.03 og de får derfor ikke 80 %. 

 

Økt fokus på yrkesfag

Hun påpeker også at koronakrisen med tydelighet viser at det er den yrkesfaglige kompetansen som holder samfunnet oppe og går. Uten den, ville vi ikke klart oss.

- Dessverre har vi lenge sett en trend som viser at stadig færre velger yrkesfag. Jeg håper denne krisen kan bidra til å høyne status på dette utdanningsløpet ved at hverdagsheltene løftes fram, sier hun - og minner om at også de som jobber på kjøkkenet på sykehus og sykehjem er helt avgjørende for å holde hjulene i gang, men som sjelden blir eksponert. 

- Vi klarer oss uten papirflytterne, men vi klarer oss ikke uten yrkesfagkompetansen. Det bevises nå!

 

Vis ansvar 

Selv om det nå lettes på restriksjonene, er Merethe klar på at dette vil ta lang tid innen vi er tilbake til «normalen».

- Det er helt avgjørende at det åpnes med varsomhet, eller risikerer vi en ny smittebølge som vil flytte oss tilbake til start. Det vil være svært kritisk for både bedrifter og ansatte. Jeg håper derfor alle ser verdien i det vi har fått til i fellesskap og fortsetter å ta smittevernhensyn både på jobb og på fritiden.

- Vi må fortsatt smøre oss med tålmodighet, er hennes klare oppfordring til det norske folket.

 

Merethe Solberg, leder av Fellesforbundet avdeling 10, gleder seg over tilsig av medlemmer etter at koronakrisen inntraff. - De fleste skjønner viktigheten i å ikke stå alene nå, men den styrken får vi ved at flest mulig er organisert også i «vanlige» tider. Det bidrar til å styrke våre rettigheter og at vi kommer helskinnet gjennom kriser som dette, understreker hun.

 

Merethe mener krisepakkene fra regjeringen både er viktige og gode på mange områder, men at de ikke når helt fram til de som trenger dem mest. Hun tør ikke tenke på hvordan det hadde vært dersom ikke fagbevegelsen hadde presset på for en mer sosial profil på tiltakene. 

 

Det har vært en hektisk tid for Merethe Solberg, leder av Fellesforbundet avdeling 10, etter at landet ble lukket ned og svært mange av medlemmene ble permittert. – Vi gjør alt vi kan for å sikre at våre medlemmer får en så god og trygg hverdag som mulig, sier hun. 

 

 

 

Foto og tekst: Tom Helgesen, Totalmedia.