Sarah og moren fant friheten i Norge

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Sarah og moren fant friheten i Norge

Mens moren ble tvangsgiftet i Iran, fant Sarah Gaulin kjærligheten på Tinder i Norge. – Det sier vel litt om forskjellene på de to landene, sier den samfunnsengasjerte og tøffe 25-åringen.

Sist oppdatert:

Fakta:


Navn: Sarah Gaulin

Alder: 25 år

Sivilstatus: Forlovet/samboer

Barn: Ingen

Bosted: Prinsdal i Søndre Nordstrand bydel

Arbeid: Faglig ungdomssekretær LO Viken Oslo, ved kontoret i Oslo

Aktuell: Medansvarlig for LOs sommerpatrulje i Oslo og Akershus

 

Sarahs biologiske far har en streng og konservativ religiøs bakgrunn, og det ble en stor overgang for moren da hun ble tvangsgiftet inn i familien. Han var 12 år eldre, og de hadde aldri møttes innen bryllupet. Snart kom Sarah til verden.

- På slutten av 90-tallet valgte mamma og pappa å reise til Norge for å videreutdanne seg, og jeg var selvsagt med på lasset. Men vi havnet i Sverige, og først etter et år ble det oppdaget at det var til Norge de hadde søkt seg.  

Geografikunnskapene var med andre ord ikke så sterke, og det er fortsatt mange i Midtøsten som tror Norge er en del av Sverige, forklarer hun muntert.

Etter noen dager i Oslo, ble de bosatt i Halden kommune i 2002. Utgangspunktet var at de skulle returnere til Iran etter at utdanningen var ferdig.

Moren ville det imidlertid annerledes.

- Mamma opplevde det samfunnet hun alltid hadde drømt om, og valgte å skille seg fra pappa for å kunne leve i frihet. En tøff avgjørelse av henne, som naturlig nok ikke ble tatt godt i mot i pappas familie. Pappa fant seg derimot aldri like godt til rette her, og reiste tilbake etter noen år.

Sarah minnes en god barndom, selv om hun så annerledes ut og snakket annerledes enn de andre barna i nabolaget.

- Jeg var utadvendt og tilpasset meg raskt - og fikk snart gode, norske venner.

Hun gjennomførte barne- og ungdomsskolen i grensebyen, og kan ikke huske det var noen erting eller mobbing på grunn av bakgrunnen sin.

- Jeg var nok heller ikke den som lot meg pelle på nesa!

 

Fra muslim til pinsevenn

Etter noen år traff moren en ny mann; nærmere bestemt en «pinsevenn» fra Skjeberg. De ble gift, og Sarah fikk med ett to stesøstre. Hun har også en stebror og stesøster på farssiden som bor i Iran. 

- Det var jo litt pussig at mamma skulle falle for en i pinsebevegelsen. Men selv om det også der er mye som er betegnet som «synd» og mange har oppfatninger om hvordan kvinner skal kle seg og oppføre seg, følte likevel mamma at hun opplevde både likeverd og respekt i menighetene vi vanket i. Bare det at de kunne gå sammen inn døren til lokalene, var et tegn på nettopp det.

Også Sarah ble en naturlig del av menigheten, med søndagsskole, juniorklubb og korsang.

- Jeg husker det var noen som hevet øyebrynene da jeg kom med hull i ørene og ørepynt, og at det ble noe hvisking av at jeg hadde planer om å ta piercing i navlen. Det var nok ikke vanlig i de kretsene. Men heldigvis var min mor og stefar av de liberale når det gjaldt tolking av Bibelen, og det ble snart akseptert av de fleste.

Men det ble også mange sportslige aktiviteter i oppveksten, minnes hun.

- Ja, mamma var tydeligvis overbevist om at det fantes et stort talent hos meg,  og at det bare handlet om å finne den rette idretten. Derfor forsøkte meg på det meste – til og med curling!

Om det var et talent der, må det ha vært godt skjult. Sarah ble i hvert fall aldri noe idrettsstjerne. Det var på helt andre arenaer hun skulle skinne!

 

Inn i fagbevegelsen

Da det var tid for å velge yrkesretning, hadde Sarah i utgangspunktet tenkt reiseliv. Men endte opp med kontor- og administrasjonsfag, og fikk lærlingplass i departementet som 18-åring. Samtidig organiserte hun seg i Norsk Tjenestemannslag (NTL) og begynte for alvor å få interesse for fagbevegelsen.

- Jeg gjorde spesielt en del refleksjoner rundt ferieloven, og hva fagbevegelsen hadde oppnådd i løpet av 100 år. NTL oppmuntret meg, og jeg fikk blant annet være med på studietur. Det var da jeg kjente at jeg befant meg på rett side av politikken.

Sarah hadde tenkt å studere videre på heltid, men månedlige penger inn på lønnskontoen ble på det tidspunktet mer fristende enn enda mer studiegjeld.

- Ja, det var godt å slippe å være avhengig av Lånekassa. Derfor takket jeg ja til en jobb i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, og studerte økonomi- og forretningsjus ved siden av.

Her var hun i ett år, innen hun søkte - og fikk -  jobben som faglig ungdomssekretær hos LO, med oppstart februar/mars i 2018.

 

Stort lokalt engasjement

Da Sarah fikk jobb i hovedstaden sommeren 2011, valgte familien å bosette seg på Holmlia i Søndre Nordstrand, som den gang hadde et rykte med mye bråk og gjengkriminalitet. Det gikk ikke lang tid innen hun hadde engasjert seg i lokalmiljøet.

- Jeg kom til et sted preget av mye uro, og minnet meg på et vis om det vi hadde reist fra i Teheran.

På Holmlia møtte hun et bredt mangfold av nasjonaliteter, og Sarah fikk raskt venninner som ikke opplevde den samme friheten som hun selv – selv om de bodde i samme land og på samme sted.

- De fikk ikke dra på besøk til hvem de ville, de fikk ikke være med på det de ønsket, de fikk ikke overnatte osv. osv. Mange grudde seg også til å bli sendt til opprinnelseslandet i  sommerferien, som de var tvunget til. Foreldrene ønsker rett og slett at de ikke skulle integreres i det norske samfunnet.

Det gjorde dypt inntrykk på henne, og som hun ikke klarte å akseptere. Sarah ble snart en sterk, uredd og viktig stemme på Holmlia og bydel Søndre Nordstrand. Både gjennom engasjement i det lokale bydelsutvalget og på egne, sosiale medier.

- Jeg opplevde også at det var en del frykt blant innbyggerne her på grunn av ulike gjenger. Det var tre, fire familier som påberopte seg å «eie» bydelen. Slik kan vi jo ikke ha det, og som jeg også formidlet til beboerne så ofte jeg kunne. Det var på høy tid at vi «vanlige» innbyggerne tok bydelen tilbake og skapte et trygt og godt oppvekstmiljø. 

Sarah kom tidlig med i AUF, men det var først etter terroren på Utøya at hun engasjerte seg aktivt.

- Da handlet det om å vise solidaritet og å bry seg om hverandre, og jeg satt som henholdsvis sekretær, nestleder og leder i AUF Nordstrand. I tillegg hadde jeg flere tillitsverv i andre foreninger og aktiviteter.

 

Er blitt truet

Det var selvsagt ikke alle som applauderte hennes engasjement, og Sarah legger ikke skjul på at det har blitt en del hets og trusler under marsjen. Uten at hun har latt seg kneble av den grunn.

- Nei, om ikke jeg skulle ta kampen, hvem skulle tatt den da? spør hun retorisk.

- Jeg har valgt å ha en åpen profil på Facebook, nettopp for å få fram debatter – og at også motstemmer skal komme til orde. Det er høy takhøyde, men den grove sjikanen sletter jeg -  og forklarer grunnen direkte til vedkommende det gjelder.

Hun har også blitt truet fysisk og verbalt, og sier hun har god kontakt med politiet – og at hun har lav terskel for å varsle.

I dag er Sarah nestleder av Søndre Nordstrand bydelsutvalg, hun er varamedlem av Søndre Nordstrand arbeidsutvalg og hun er Arbeiderpartiets representant som valgt medlem av bydelens komité for folkehelse-, velferd- og arbeid.

Hun har også gjennom flere år gått natteravn på Holmlia som et viktig trygghetstiltak. En aktivitet hun fortsatt tar del i, selv om hun nå har flyttet til naboboligstrøket Prinsdal i samme bydel.

 

Fant kjærligheten på Tinder

Årsaken til at hun flyttet, heter først og fremst Vegard Urstad Aakervik, og kommer fra

Steinkjer.

- Vi møttes på Tinder Date, sier hun og ler. - Det er jo der man møtes for tiden!

Etter å ha bodd sammen i leilighet på Holmlia, var det praktisk med noen flere kvadratmeter å boltre seg på. De fant de i Prinsdal, hvor også den vesle pomeranian Lea og papegøyen David har flyttet inn.

- Vegard fikk kreftdiagnose for et år siden, men er kreftfri nå etter mange måneder med tøffe cellekurer. I løpet av denne tiden har vi virkelig fått erfare viktigheten av det norske helsevesenet og sykelønnsordningen. Også det er goder som er skapt gjennom mange års kamp i fagbevegelsen, og som ikke må tas for gitt, minner hun om.

 

Viktig å informere

Som faglig ungdomssekretær, får hun mange arenaer å formidle nettopp det budskapet til ungdommen, samt viktigheten i å være organisert. En av disse arenaene er sommerpatruljen, og hun gleder seg stort til å komme i gang.

- Jeg har ansvar for studentaktivitetene, som har bydd på mange utfordringer og lagt beslag på ekstra mye av tiden min i koronatiden. Men jeg vil likevel ikke gi slipp på sommerpatruljen, som er noe av det morsomste med jobben. Derfor har jeg bistått Tonje (Hansen) i forberedelsene, og har også planer om å være med ut. Vi starter med et besøk på Tusenfryd, hvor det er mange sommervikarer i sin første jobb.

At det er greit å vite om arbeidslivets rettigheter, fikk hun selv erfare da hun tok sin første deltidsjobb før hun startet i lære.

- Bedriften sendte meg på kurs som en del av opplæringen. Jeg ante ikke at jeg hadde krav på lønn, og fikk bare en «doggiebag» som takk for innsatsen!

 

 

 

 

- LOs sommerpatrulje er blitt et symbol. Det er mange arbeidsgivere som vet om oss, som bidrar at de gir de ansatte de betingelsene de har krav på, sier Sarah -som gleder seg stort til årets sommerpatrulje.

 

Sarah Gaulin og hennes mor omfavnet den friheten de opplevde i Norge. – En frihet jeg gjerne vil bidra til å opprettholde, sier den samfunnsengasjerte og modige kvinnen jeg møter ved badestranda i Hvervenbukta.

 

Mange jenter – men også gutter - opplever ikke den samme friheten i Norge som Sarah, og hun får jevnlig bekymringsmeldinger gjennom sitt store nettverk.

 

 

Sarah bodde lenge på Holmlia, og hadde kort vei til den offentlige badestranden i Hvervenbukta. Nå er det en halvtimes gange fra leiligheten, men hun tar seg jevnlig en tur innom på fine sommerdager. – Men denne sommerferien tilbringer vi på Vestlandet, forteller hun.

 

Sarah er i dag bosatt i Prinsdal med samboer, en hund og papegøye!

 

Tekst og foto: Tom Helgesen, Totalmedia.