- Lar ikke dysleksien definere meg som person

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

- Lar ikke dysleksien definere meg som person

LO Viken Oslo fortsetter fokuset på de tillitsvalgte som er ryggraden i fagbevegelsen, samt LO-fellesskapets viktigste resurs og medlemsfordel. Vi vil i 2020 presentere intervju med en utvalgt tillitsvalgt hver uke. Ukens tillitsvalgt er: Siw-Hege Christensen fra Halden.

Sist oppdatert:

 

Navn: Siw-Hege Christiansen

Alder: 33 (14/5 86)

Sivilstatus: Singel

Barn: Ingen

Bosted: Halden

Arbeid: Fresenius Kabi

Fagforening: Fredrikshald farmasøytiske avd 015, Industri Energi

Tillitsverv: Nestleder i Fredrikshald Farmasøytiske avd. 015. Leder i LO Halden og leder i LOs Ungdomsutvalg i Østfold. Er valgt inn i Haldens kommunestyre for Arbeiderpartiet.

 

LO-leder, politiker og tillitsvalgt Siw-Hege Christensen: - Lar ikke dysleksien definere meg som person. Siw-Heges liv har alltid vært preget av sine lese- og skrivevansker. Men nå lar hun ikke lenger det styre sine valg, og er ikke redd for å kaste seg ut på dypt vann. Hun var til og med sekretær for fagforeningen på Fresenius Kabi i flere år!

 

Siw-Hege vokste opp i et arbeiderhjem på Torp med en to år yngre bror, og hun var 11 år da lillesøsteren dukket opp. Faren var truckfører hos transportfirmaet Borg-Trans mens moren tok seg ulike vaskejobber for å spe på økonomien da barna var små.

- Jeg var svært forsiktig og sjenert av meg som barn, og gjorde ikke mye vesen av meg. Da jeg utviklet lese- og skrivevansker, trakk jeg meg ytterligere inn i meg selv, forteller hun.

 

Slet med norsk

Allerede i tredjeklasse ble hun utredet, takket være en årvåken lærer som forsto at hun slet med lesetestene.

- Jeg hadde egentlig en god leseforståelse, men måtte lese veldig sakte for å få med meg alt.

I åttendeklasse ble hun og et par til i klassen tatt ut av den ordinære norskundervisningen med mål om å forsterke norskkunnskapen. Det fungerte ikke spesielt bra, minnes hun.

- Nei, det tilførte meg ingen ting og jeg følte meg både utenfor fellesskapet og at jeg ble satt ytterligere tilbake faglig. Jeg slet veldig med grammatikken og selvbildet og selvtilliten sank mange hakk.

 

 

Valgte kjemiprosess

Da ungdomsskolen nærmet seg slutt, var det tid for å velge yrkesretning. Siw-Hege gikk motsatt av de fleste andre jenter ved å velge kjemiprosess. Men det var mest tilfeldig, og litt på trass, forteller hun.

- Jeg hadde først tenkt å søke på tegning, form og farge. Men under en arbeidsuke på jobben til pappa, hørte jeg en reklame for kjemiprosessfaget på radioen som trigget meg. Og etter en arbeids- og utdanningsmesse i Kongstenhallen, bestemte jeg meg.

En onkel av henne som selv hadde mislyktes med denne utdanningen, sa kjekt til henne at  ”det vil du aldri i livet klare”. Uten at hun lot seg bremse av det.

- Nei, jeg ble bare ekstra motivert til å skulle motbevise den påstanden!

 

Borg videregående skole

Det ble to år ved Borg videregående skole, og Siw-Hege berømmer lærerne hun hadde, som så henne og utfordret henne til å ta aktiv del i timene og svare på spørsmål. Skrive- og leseproblemene var et ikke-tema.

– De løftet fram det jeg var god på.  Det førte til at jeg kom ut av skallet mitt og kunne blomstre.

Læretiden på to år tok hun på Saugbrugs i Halden, og flyttet samtidig til festningsbyen 18 år gammel.

- Jeg ble tatt godt imot og trivdes svært godt – selv om det bare var en jente til på skiftet mitt.

 

Til Fresenius Kabi

Da læretiden nærmet seg sin ende, søkte hun på en rekke relaterte jobber i Halden, fast bestemt på å ikke måtte flytte hjem igjen.

- Jeg ville i utgangspunktet ikke jobbe på Fresenius Kabi, da jeg hadde hørt på Saugbrugs at det var en ”kjerringbedrift” med 80 prosent kvinner.

Etter hvert la hun imidlertid inn en søknad også hos det globale selskapet i legemiddelbransjen, og 14 dager etterpå var hun i jobb. Det har hun aldri angret et sekund på, og kan ikke tenke seg en bedre arbeidsplass med flotte kolleger.

Etter  fem år, kom hun inn i tillitsvalgtapparatet. Også det litt tilfeldig:

- Vi hadde en gruppetillitsvalgt i hver avdeling, og da hun som var på min avdeling ville trekke seg, tenkte jeg at ”den rollen kunne jeg tenkt meg” for å kunne være med og påvirke arbeidsdagen.

Hun ble valgt inn på det påfølgende årsmøtet, og året etter ble hun klappet inn i som styremedlem.

 

Sekretær med dysleksi

- Jeg fikk tildelt rollen som sekretær. Jeg, som alltid hadde slitt med dysleksi, skulle være sekretær?

Men i stedet for å rømme fra utfordringen, tok hun den på strak arm. Hun legger imidlertid ikke skjul på at hun gruet seg til det første skriftlige oppdraget.

- Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg leste gjennom referatet jeg hadde skrevet. Og jeg satt og så på «send-knappen» en halv time innen jeg turte å trykke på den. Jeg følte at andre nå skulle dømme det jeg hadde skrevet. Det var en skremmende tanke for meg, selv om dette selvsagt ikke handlet om mottakerne. Det handlet om mitt eget fokus, som jeg måtte prøve å snu.

Og det gikk seg snart til. Selv om protokoller og referater bar preg av hennes lese- og skrivevansker, hadde hun folk rundt seg som kunne ta en korrektur innen det ble distribuert til alle. 

I dag er hun nestleder i den lokale klubben, og stortrives også i den rollen. 

- Jeg ønsker å drive med dette i mange år til. Dette er en spennende verden og jeg håper at medlemmene er fornøyd med den jobben jeg gjør. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg kunne tenkt å jobbe med dette på heltid, men det er også litt deilig å kunne ta på seg hørselsvernene på jobben på Kabi og bare jobbe med maskinene innimellom - og bare la verden og dens problemer være. 

 

LO-leder og politiker

Parallelt med vervet som tillitsvalgt, har Siw-Hege klatret raskt innen LO-systemet i Halden, hvor hun nå sitter som leder. Det innebærer naturlig nok en del offentlige gjøremål, og hun glemmer aldri sin første 1.maitale på Halden torg, røper hun.  

- Nei, jeg var sykt nervøs og nektet mamma og pappa å komme til Halden for å høre på meg. Temaet for innlegget mitt var likestilling, og underveis dukket det opp en tanke på et bannord jeg forsøkte å fortrenge. Men det bare vokste seg større og større, og plutselig brast det ut av meg etter en argumentasjon om kvinners rettigheter: ”….og det er faen meg fortjent!”

- Da gikk det i svart og jeg husker nesten ikke noe mer fra innlegget. Men jeg fikk applaus og skryt etterpå, så da får jeg vel tro at jeg kom meg helskinnet gjennom, sier hun og ler.

 

Ble politiker

Som om ikke alt dette er nok, sitter Siw i dag også i kommunestyret i Halden for Arbeiderpartiet.

- Det bare skjedde, sier hun da jeg ber om en forklaring.

- Jeg hadde sagt meg villig til å være med i Halden Arbeiderpartis nominasjonskomite foran fjorårets kommunestyrevalg hvor det i et møte ble sagt at  «Siw, du burde vært politiker». Selv hadde jeg ikke sett meg selv på den arenaen. Tanken virket både urealistisk og litt skremmende. Jeg så for meg masse mennesker med forventninger - og dertil stor fallhøyde.

Lite visste hun da at veien inn i den aktive politikken lå rett foran henne.

- Da kandidatene skulle plasseres på nominasjonslisten, var jeg opptatt med sommerpatrulje med LO og kunne ikke komme på møtet.

Det endte med at hun selv ble plassert på listen før den ble sendt ut på høring. Siden gikk det fort i svingene, forteller hun.

- Før høring nummer to, gikk jeg fra 7. plass til 15. plass på nominasjonslisten. Deretter skvatt jeg opp til 7. plass igjen, og derfra videre opp til nummer tre fordi flere trakk seg. Der ble jeg stående på de godkjente valglistene, selv om jeg aldri hadde drevet med politikk tidligere!

 

Enorm mestringsfølelse

- Å være åpen om den språklige svakheten og tørre å stå i det framfor å gjemme seg, har gitt en enorm mestringsfølelse og selvtillit. Jeg ønsker ikke at det skal definere meg som person og hindre meg i å gjøre det jeg har lyst til. Men jeg hadde nok ikke vært der jeg er i dag om jeg ikke hadde tatt utfordringene som tillitsvalgt.

I dag er jeg trygg å at jeg gjør en god jobb på mange arenaer, og jeg får mange gode tilbakemeldinger. Den erfaringen bruker jeg gjerne til å bygge opp andre tillitsvalgte på arbeidsplassen.

Selv å gå opp på talestolen foran masse mennesker, er ikke lenger en pest og en plage.

- Nei, når jeg har noe å si, tar jeg ordet. Jeg gruer meg fortsatt, men det har gått en faen i meg om at jeg skal gjøre talestolen til min beste venn. For å ikke miste denne tryggheten, er det viktig å øve seg i å stå der jevnt og trutt.

- En langt mer erfaren person enn meg i fagbevegelsen, sa en gang til meg på et møte:  Det er ingen her som vil deg noe vondt, her er alle kamerater. Om du skulle si noe feil, blir du ikke skutt. Et godt eksempel på at jeg har mange gode mennesker og ressurser rundt meg som heier meg fram.

- Og om jeg kan få det til, kan du også få det til, understreker Siw-Hege Christiansen.




Siw-Hege har fagbrev som kjemisk prosessoperatør og jobber til daglig 5-skift som teknisk operatør på Fresenius Kabi. - På jobben ønsker jeg som tillitsvalgt å være der for de som trenger det. At alle skal bli sett og hørt, ikke bare de som gaper høyest. 

- Jeg anbefaler alle som blir spurt om å være tillitsvalgt til å ta utfordringen. Det vokser du veldig på personlig, og det åpner seg enormt mange muligheter, sier hun.

 

 

Tekst og foto: Tom Helgesen, Totalmedia.