- Det er i motbakke det går oppover!

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

- Det er i motbakke det går oppover!

Tonje Hansen elsker utfordringer både i jobben og i fritiden: - Det er i motbakke det går oppover, sier Tonje – før hun fester to propper med «dunk-dunk-musikk» i ørene og tar fatt på de 1078 trappetrinnene opp den stupbratte Vikersundbakken.

Nøyaktig 12 minutter og 56 minutter senere har hun nådd toppen og har panoramautsikt til Norefjell, Hallingdal, Kongsbergknuten og hele den vakre Modumbygda.

- Nå er jeg klar for årets sommerpatrulje, sier den sporty 29-åringen med et stort smil.

 

Viktig innhold

Det er tidlig på dagen da jeg treffer henne utenfor kroa i hoppsenteret for en prat og bildesession i den nærmest endeløse trappa som tilsynelatende ender i himmelen over oss. Likevel nærmer temperaturen seg allerede 30 grader i skyggen, og snart bader bakken i den brennhete sola.

Mens undertegnede er gjennomsvett etter 100 trappetrinn og er lettet for å kunne gjøre vendereis, har ikke Tonje tenkt å la anledningen til en topptur gå fra seg. Etter at bildene og praten er i boks og vi skiller lag, tar hun igjen fatt på trappene. Denne gangen helt til topps, der hun trener litt styrke på de monterte treningsapparatene innen hun jogger veien ned igjen.

Dette er selvsagt langt fra første gangen hun har tatt turen opp den ikoniske skiflyvningsbakken med K-punkt på 200 meter og bakkerekord på 253,5 meter (som også er verdensrekord) satt av østerrikeren Stefan Kraft. Så ofte muligheten byr seg, setter hun seg i bilen og tar turen fra Krokstadelva- gjerne sammen med samboer Richard Myhre.

- De første hundre trappene er som regel de tyngste. Det handler om å ikke gå for hardt ut, men finne en god rytme i takt med partylåtene på øret.

- Om du fikk bare ha en eneste sang på spillelisten, hvem hadde du valgt da?  

Etter en kort tenkepause, gliser hun bredt.

- Samboeren min kommer vel til å besvime når han leser det, men jeg hadde valgt  «Banana (feat. Shaggy)» med Concarah.  Det er en sang med rytme som passer akkurat til mitt tempo i trappetrinnene.

Trening og fysisk aktivitet er med andre ord en viktig del av livet til ungdomssekretær Tonje Hansen.

Slik det alltid har vært.

 

En råtass på banen

Tonje vokste opp som enebarn i Hokksund sammen med moren. Hennes biologiske far har aldri vært en del av livet hennes, uten at hun kan huske den var et savn i barndommen.

- Mamma og jeg bodde sammen med mine besteforeldre, og for meg var det det som var normalen. Bestemor og bestefar passet meg mens mamma var på jobb, og jeg hadde en trygg og god oppvekst på alle måter.

- Og jeg har fortsatt god kontakt med farmor, det er veldig hyggelig, legger hun til.

Moren fant dessuten mannen i sitt liv og giftet seg i 1996, som siden har vært «pappa» for Tonje. Snart kom også en bror til verden.

Oppveksten var preget av høyt tempo, hvor hun var innom både turn og friidrett for å få utløp for energien. I tillegg ble det 11-12 år med håndball i Hokksund IL, hvor hun raskt ble kjent for sin uredde spillestil.

- Du var en liten råtass?

- Ja, jeg er redd for det!

Tonje fikk tilbud om å spille med lag på et høyere nivå da hun nådde junioralderen, men da hadde hun gradvis fått andre interesser – og ikke minst mange skader – og motivasjonen for satse på idretten ble borte.

 

Helse og sosial

Etter at de obligatoriske skoleårene var unnagjort, valgte Tonje helse-og sosialfag på videregående. Målet var en jobb som helsefagarbeider.

- Det var nok fordi det lå en omsorgsperson latent i meg. Jeg husker i hvert fall at jeg i en alder av 10-11 år lagde en basar og solgte lekene mine ved den lokale matbutikken. Pengene ga jeg til kreftsyke barn på Radiumhospitalet.

Hun fikk lærlingplass ved Grevle sykehjem i Stavern og bosatte seg midlertid i Larvik. Det vil si; snart gikk flyttelasset til Kreta, som en del av læretiden.

- Lærlingene kunne søke daværende Vestfold fylkeskommune om utplassering til helseinstitusjoner på Kreta, hvor jeg hadde en fire måneder langt opphold. En spennende og flott tid, minnes hun.

Deretter fulgte ulike vikariater her hjemme, og på det meste hadde hun tre jobber samtidig.

- Jeg jobbet blant annet 12,5 prosent fast for et bofelleskap i Hokksund. Det vil si lørdag- og søndagsvakter hver tredje helg. Akkurat dette med små stillingsbrøker og ubekvemme vakter er jo fortsatt en gjenganger i helsevesenet, og viser viktigheten av å være organisert. Det er mye som med fordel bør endres. 

 

Ble organisert

Selv meldte Tonje seg inn i Fagforbundet da hun gikk læretiden, etter anbefalinger fra sin veileder.

- Jeg må vel innrømme at jeg ikke tenkte så mye over det den gangen. Det var først for sju år siden at fagbevegelsen ble en naturlig del av meg.

Hun ble da valgt inn som nestleder i ungdomsutvalget i Fagforbundet Drammen, og dermed begynte ballen å rulle. Hun har blant annet vært frikjøpt som vikarierende leder av ungdomsutvalget i Fagforbundet Buskerud, og satt som representant i LOs ungdomsutvalg i Buskerud. Hun er i dag representert i ungdomsutvalget i LO Viken Oslo og er ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Drammen.

I februar i år hoppet hun på et vikariat som faglig ungdomssekretær i LO Viken Oslo som utløper ved nyttår, og har permisjon fra en 75 prosents stilling innen hjemmesykepleien i kommunen.

Hun tviler sterkt på om hun kommer tilbake i den faste jobben igjen.

- Jeg har vært ute av helsefagarbeiderrollen i nesten to år, og er lite lysten til å jobbe kvelder, netter og helger igjen. Da jeg hoppet på vikariatet i Fagforbundet Buskerud, tenkte jeg at «oi, er det sånn det er å ha et normalt liv».

- Derfor ønsker jeg fortsatt å ha en jobb primært på dagtid. Jeg jobber selvsagt både kvelder og helger ved behov, men ikke i en fast turnus. Drømmen er å få være med videre innen fagbevegelsen.

 

Sommerpatruljen

Rollen som faglig ungdomssekretær omfatter arbeidsoppgaver mot ungdom, blant annet i form av lærlingepatruljen, skolebesøk med foredrag om rettigheter og plikter i arbeidslivet – og Ikke minst lede sommerpatruljen som ruller i gang for fullt i hovedstaden denne uken.

- Jeg gleder meg, fastslår hun.

Tonje har vært deltager på en sommerpatrulje tidligere, og innrømmer gjerne at det har vært en bratt lærekurve de siste månedene. Forberedelsene til sommerpatruljen har da også vært av det spesielle slaget med tanke på all usikkerheten knyttet til koronasituasjonen.  

- Jeg har fått god hjelp av Sarah (Gaulin), samt organisasjonsmedarbeiderne og lederne - og det har vært et godt samarbeid med ungdomssekretærene i de tidligere fylkene Buskerud og Østfold. Det er alltid noen å ringe.

Det legger ikke skjul på at det har vært en utfordring med rekrutteringen til patruljen, og hun disponerer 12-13 deltagere til årets patrulje.

- Vi skulle gjerne vært flere. Men de vi har, er både dyktige og topp motiverte og kommer til å gjøre en stor innsats, understreker hun.

For Oslo og Akershus sin del, legges det opp til både å kontakte bedrifter og ansatte på telefon, samt fysiske oppmøter. Butikker, bensinstasjoner, frisører og hagesentre er blant bedriftene som skal oppsøkes.

 - Vi har tatt alle mulig hensyn til smittevern, og jeg tenker at dette skal bli så bra det kan bli. Og at det er bra nok!

 

 

 

 

Det er tidlig på dagen, men temperaturen nærmer seg allerede faretruende 30 grader i skyggen - og den bratte unnarenna i Vikersundbakken ligger snart badet i sol. Det er ingen hindring for Tonje, som legger i vei i et imponerende tempo. Like blid!

 

 

Tonje har alltid vært sporty av seg, og er ikke i tvil om at den beste medisinen mot frustrasjon er å ikle seg treningstøy og ta seg en joggetur. Eller en tur i Vikersundbakken. En fritidssyssel hun deler med samboer Richard Myhre, og de pusher gjerne hverandre under øktene. - Vi møttes i 2013, og for to og et halvt år siden kjøpte vi vårt eget hus. Det er første gang jeg har eid mitt eget, og det er godt å ha kommet seg inn på boligmarkedet, forteller hun.

 

 

Som faglig ungdomssekretær er Tonje ute på skolebesøk for å snakke om rettigheter og plikter i arbeidslivet, som mange tar som en selvfølge. - Å kunne videreformidle viktigheten av å være organisert, har vært drivkraften for engasjementene mine, sier hun.

 

Tonje tar en pust i bakken få dager før startskuddet går for sommerpatruljen i Oslo. For første gang, er det hun som har ansvaret for opplegget og gjennomføringen. – Jeg er spent, men er trygg på at dette skal gå bra, sier hun. 

 

 

Over 1000 trappetrinn er forsert, og Tonje kan skue ut over landskapet etter en kort, men intens økt.

 

 

Tekst og foto: Tom Helgesen, Totalmedia.