Fra «villbasse» til hovedtillitsvalgt for 1250 VY-ansatte

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Fra «villbasse» til hovedtillitsvalgt for 1250 VY-ansatte

LO Viken Oslo fortsetter fokuset på de tillitsvalgte som er ryggraden i fagbevegelsen, samt LO-fellesskapets viktigste resurs og medlemsfordel. Vi vil i 2020 presentere intervju med en utvalgt tillitsvalgt hver uke. Ukens tillitsvalgt er: Finn Arne «Cokken» Solberg i Oslo.

Sist oppdatert:

Navn: Finn Arne Solberg

Alder: 58

Sivilstatus: Samboer

Barn: 3 + 2 barnebarn og «besteFinn» til 1

Bosted: Nygårdshaugen

Tillitsverv:  Hovedtillitsvalgt for Norsk Jernbaneforbund i VY Buss

 

Finn Arne «Cokken» Solbergs diplomatiske evner blir ofte trukket fram som en viktig egenskap i rollen som hovedtillitsvalgt, og han nyter stor respekt på begge sider av bordet. - Med stor fattigdom og en far som var periodedranker og utøvde vold hjemme, gikk jeg en hard skole og måtte stadig mekle i uroen og de kaotiske forholdene. Det bidro nok til å forme meg til et godt tillitsvalgtemne, forteller han ærlig.

 

Finn Arne har vanligvis kontor i Oslo og bruker mye av arbeidstiden til å reise land og strand rundt for å megle og løse konflikter for sine 1250 medlemmer. I disse koronatider har han imidlertid stasjonert seg på hjemmebane i Sarpsborg, og det er nok å ta tak i. Mange er blitt permittert, og usikkerhet og engstelse følger naturlig med.

Som hovedtillitsvalgt nyter han stor respekt på begge sider av bordet. Han er tydelig i retorikken og tar gjerne en fight der det er nødvendig. Ikke for fightens skyld, men om han har en sak å kjempe for går han gjerne i krigen for sine kamerater.

En du trygt kan stole på.

 

Omflakkende liv

Finn Arne kan fortelle om et omflakkende liv som barn. Faren kom fra Nummedal, var utdannet sveiser og jobbet på mink- og revefarmer.

- Han hadde selv en vanskelig oppvekst og var en svært rastløs sjel. Det førte til at vi flyttet ofte og aldri fikk slått skikkelig rot.

Moren kom opprinnelig fra Bærum og var datter av en industriarbeider og motstandsmann. Hun møtte Finn Arnes far som skilt tobarnsmor. At brødrene ikke hadde samme far kom først for dagen for dem – som et sjokk - mange år senere.

Oppveksten var preget av mye uro og frykt. Og vold. Resultatet ble en dysfunksjonell familie.

- I helgene og høytidene «koset» far seg gjerne med alkohol og drakk seg full. Det endte som regel i vold både mot mor og spesielt den mellomste av brødrene. Han var nok den som var i mest opposisjon og måtte stadig tåle slag og juling.

- Men vi fikk alle kjenne fars sinne. Fortsatt knyter det seg i meg under julefeiringer. Det vekker mange vonde minner.

 

Svært trange kår

Finn Arne gikk fortsatt på barneskolen da faren bestemte seg for at de skulle flytte til Sarpsborg, hvor han hadde fått seg jobb. Nytt bosted endret imidlertid ikke farens voldelige utbrudd. Finn Arne var rundt 10 år gammel da han gikk mellom for å forhindre at moren ble slått. Da fikk han selv en knyttneve som sendte ham i golvet.

- Det var nok utløsende for at mor tok mot til seg og ba ham pelle seg vekk, forteller han.

Moren og barna fikk etter det en tryggere tilværelse. Men en separert og senere skilt trebarnsmor uten fast jobb tidlig på 70-tallet førte til svært trange kår. Det førte til mange nedlatende holdninger fra omgivelsene.

Det kompenserte barna med å finne på mye moro og «fanteri» utendørs. Den mellomste, fire år eldre broren ble etter hvert rusmisbruker og vinningskriminell. 

- Mor ble utslitt og fikk nok med seg selv. Faren min så jeg kun to ganger på ti år etter at han hadde flyttet. Jeg hadde i realiteten ingen voksne som rettesnor i ungdomstiden, som helt klart påvirket mange av mine valg i en viktig periode av livet mitt.

 

Droppet ut av skolen

Finn Arne legger ikke skjul på at småkriminalitet ble en del av miljøet han vanket i. Et liv som vanskelig lot seg kombinere med skolearbeid.

- Jeg havnet i «observasjonsklassen» på Borge ungdomsskole sammen med andre som fungerte dårlig.

Etter åttendeklasse hadde han fått nok av skole og fikk jobb hos et sementstøperi.

- Det ble en fysisk tøff overgang med mye bæring og lemping av sementsekker og håndtering av tunge trillebårlass. Miljøet her var også røft med mange hjemvendte, tørste sjømenn, og jeg fikk raskt i oppdrag å kjøre moped til nærmeste butikk for å kjøpe øl.

Med fast jobb fikk han også tilgang til penger. Alkohol, fest og «moro» ble en naturlig del av helgene. Det resulterte i flere hendelser han langt fra er stolt av, og som i verste fall kunne ha fått store konsekvenser både for ham og andre.   

- Jeg er nok arvelig belastet og kunne fort ha blitt hektet på rusen. Heldigvis hadde jeg en jobb å gå til, og jeg ble etter hvert lei av å våkne opp fyllesjuk hver søndag. At jeg fikk kjæreste i ung alder, bidro også til at jeg endret adferd og fikk andre interesser. 

- Jeg ble rett og slett mer voksen og ansvarsfull.

 

Broren ble tatt livet av

Finn Arne hadde så vidt passert 20 år da moren døde, og forholdet mellom de to yngste brødrene ble enda tettere. Selv da broren var som lengst ned på grunn av rusmisbruket og han selv hadde giftet seg og fått barn, stilte Finn Arne alltid opp. Sjokket var derfor stort da broren ble påtent og tatt livet av i 1989 av en forhenværende kjæreste, etterfulgt av en vond rettsak.

Da gikk han rett i kjelleren og ble der lenge.

- Den dag i dag sliter jeg med følelsene rundt det som skjedde. Heldigvis hadde jeg en fast jobb jeg måtte passe og ikke minst gode kolleger som stilte opp, ellers vet jeg ærlig talt ikke hvordan det kunne ha endt.

Finn Arne var på den tiden ansatt ved Glomma Papp, og hadde allerede mange år bak seg i industrien. Som 18-åring fikk han fast jobb hos Jøtul, deretter fulgte opphold på Borregaard og Greåker Cellulose.

Alle med sterke fagforeningsklubber.

- Alle nyansatte ble først geleidet inn til fagforeningskontoret for å tegne medlemskap. Det var ikke spørsmål om du ville, det var noe du måtte. For meg var det uansett en selvfølge å være organisert, nettopp fordi jeg alltid har vært opptatt av rettferdighet og likeverd.

 

Tillitsvalgt

På Greåker Cellulose ble han raskt valgt inn i styret og leder av 1. maikomiteen. Å gå først i 1. maitoget med fanen høyt hevet trivdes han godt med.  

Glomma Papp ble neste stoppested i 1986. Det som skulle bli et tremåneders opphold, ble 20 år. I ti av dem hadde han fungerte han som valgt hovedtillitsvalgt.

- Jeg var blitt litt nysgjerrig på rollen for å kunne påvirke forholdene ved arbeidsplassen ytterligere. Da det kom et benkeforslag på meg som hovedtillitsvalgt under et årsmøte, ble jeg valgt inn med en stemmes overvekt.

Det kunne litt mange flere års ansettelse ved Glomma Pappa, men til slutt tålte ikke lungene mer papirstøv og han måtte takke for seg. Han fikk innvilget omskolering og studerte for å bli rusterapeut, og jobbet også en stund som miljøarbeider på et barnehjem.

- Men da jeg fikk tilbud fra en god venn om å kjøre buss, valgte jeg å ta busslappen, forteller han.

Også her ble han snart hovedtillitsvalgt. Først i Sarpsborg og Østfold, deretter for distrikt øst, innen han ble valgt på landsbasis etter flere sammenslåinger av selskapene. 

 

Politisk aktiv

Med offentlig arbeidsgiver og en jernbanedebatt i emning, økte samtidig det politiske engasjementet - og han meldte seg inn i Sarpsborg Arbeiderparti.

Han ble valgt inn i Plan, miljø og teknikk-komiteen og satt som fast representant i bystyret i perioden 2015-2019. På en tid var han både hovedtillitsvalgt, leder i LO Sarpsborg og Rakkestad og bystyrerepresentant.

- Som hovedtillitsvalgt har du «døgnåpent», og tiden strakk rett og slett ikke til. Derfor passet det bra at Klaus Lintho meldte sitt kandidatur til vervet som lokal LO-leder og jeg kunne tre til siden. Samtidig ga jeg valgkomiteen om å bli satt på en plass langt ned på kandidatlisten til fjorårets kommunevalg.

Men velgerne ville det annerledes. En rekke tilleggsstemmer førte han fra en 37. plass til fast plass i komite for miljø og teknikk og første varaplass til bystyret.

- Jeg tipper det var mange av mine kolleger her i VY Buss og tidligere kolleger på Glomma Papp som løftet meg opp på lista. Og det er jo hyggelig, det viser vel at jeg har etterlatt meg et godt inntrykk – tross alt.

 

Stor rettferdighetssans

 

- Hva har tillitsvervene gitt deg? 

Først og fremst er det nok den gode følelsen av å kunne bidra til en rettferdig fordeling. Økonomisk e det ingen gullgruve, for ryktene om “høye smørbrød” og store styrehonorarer stemmer nok ikke for de fleste tillitsvalgte. De gangene jeg har valgt å ta verv er det som regel noe i arbeidssituasjonen som har virket urettferdig. Jeg er glad i mennesker, og å kunne hjelpe en som har kommet i en vanskelig situasjon, gir meg en glede. Synes verden er bedre når den er rettferdig!

 

 - Har du følt på ensomhet i rollen?

 - Å være tillitsvalgt med stort ansvar kan sikkert utad frastå som noe av det mest sosiale som finnes. Virkeligheten er at det også kan være noe av det mest ensomme. Du blir forsøkt påvirket av både medlemmer og arbeidsgiver. Og det er få av de du er valgt av som har hatt den rollen og vet hva det innebærer.

- For å motvirke dette har jeg alltid forsøkt å bygge lag. Få på plass klubbstyrer /foreningsstyrer osv samt vært bevisst på å fordele oppgaver. Å være tillitsvalgt må være ett lagspill. Å møte alene i et lagspill betyr å tape.

 

- Hva vil du anbefale de som blir spurt om å bli tillitsvalgt? 

Sett grenser for deg selv og la andre bestemme hva du duger til. Å vurdere det er man nok ikke objektiv nok til selv. For yngre folk som mener de er den nye LO-lederen, vil jeg anbefale å ikke kopier andre, for originalen er som regel best.

- Ha tro på deg selv, men vit samtidig dine begrensninger. Det er kun ett tidsvindu hvor du kan bestemme om du vil ha en slik rolle. Om du har lyst, still deg til disposisjon og la andre bestemme om du er den rette. Etterpå er det flertallet som bestemmer. 

 

- Andre gode råd du kan gi ut fra din erfaring?

- Din oppgave som tillitsvalgt er å sikre de ansatte gode lønns og arbeidsvilkår. Tydeliggjør dette for din motpart hver gang noen glemmer det. Husk at den oppmerksomheten du får er i utgangspunktet for rollen din. Mister den mister du også oppmerksomheten. 

Finn Arne beskriver en tillitsvalgt som å være en “støtdemper”. Prøv å forstå arbeidsgiveren, men aldri glem hvem som har valgt deg og hvorfor du er blitt valgt, minner han om.

- Omgi deg med ærlige mennesker, lær deg forskjellen på smisk og positiv kritikk. Av ærlige mennesker får du både positiv og negativ kritikk - ta i mot begge type tilbakemelding som en lærling. I dette gamet blir du aldri utlært.

- Det å bli tillitsvalgt betyr at mange har tillit til deg. Ikke misbruk denne, og ta aldri slike roller for egen vinnings skyld. Som tillitsvalgt får du ofte personlige opplysninger som ALDRI må misbrukes. Folks personlige utfordringer og problemer er ikke et samtaleevne med andre enn de som gir deg disse opplysninger. Der har du en absolutt taushetsplikt.

 

Finn Arne «Cokken» nyter stor tillit som hovedtillitsvalgt i Vy Buss. Også som folkevalgt politiker oppnådde han rask popularitet, og satt i forrige valgperiode som fast bystyrerepresentant for Sarpsborg Arbeiderparti. En tid fungerte han både som hovedtillitsvalgt, leder i LO Sarpsborg og Rakkestad og bystyrerepresentant.

 

 

Som hovedtillitsvalgt for Norsk Jernbaneforbund i VY Buss handler mye av hverdagen til Finn Arne «Cokken» Solberg om konflikter. Det lever han godt med, for denne karen har vært ute en iskald vinternatt før. – Den tøffe oppveksten har nok bidratt til å forme meg til et godt emne som tillitsvalgt, resonnerer han.

 

 

Selv om tillitsmannsjobben innebærer 110 prosent frikjøp, har Finn Arne valgt å fordele den på flere hoder for å kunne kjøre buss hver fredag.  - Jeg stortrives på «gølvet» med kollegene og jeg stortrives som bussjåfør, sier han. Her sammen med kollega Erik «Turbo» Henriksen.

 

 

Tekst og foto: Tom Helgesen, Totalmedia.