UK: Økende koronaforskjeller

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

UK: Økende koronaforskjeller

Koronaepidemien øker forskjellene i Storbritannia. Det er de nederst på stigen som må bære de største byrdene. Folk med hjemmekontor kan jobbe nærmest som vanlig under sikre forhold, mens mange andre har mistet jobben permanent eller midlertidig, eller jobber i utsatt miljø.Det er britisk LO (TUC- Trades Union Congres) som påpeker det i en uttalelse fra sin årlige kongress som denne gangen for første gang ble avviklet digitalt og ikke i Brighton eller Liverpool som så ofte før.

Sist oppdatert:

TUC er kritisk til hvordan den konservative regjeringen under ledelse av Boris Johnson har håndtert krisen som har krevd flere liv enn i Spania og Italia. TUC mener at mange dødsfall har vært unødvendige fordi man nølte med å stenge ned landet i vår slik de fleste andre land, inkludert Norge. Mange dødsfall skyldes feil ved ikke å sikre tilgang til personlig verneutstyr til de offentlige sykehusene og hjemmehjelptjenesten. Fraværet av et effektivt system for testing, smittesporing og at man har sendt pasienter hjem til trygdeboliger uten test, har hatt dødelig utgang for mange.

Særlig mange kvinner, fargede arbeidere, og arbeidere med nedsatt arbeidsevne fikk uegnet verneutstyr og ingen opplæring i bruken av dem. TUC krever derfor nå en offentlig granskning. TUC har presset på for å få obligatoriske risikoanalyser i bedrifter med flere enn fem ansatte og at analysene gjøres kjent for de ansatte. Fraværet av slike analyser har medført utbrudd i en rekke bedrifter i alt fra matvareproduksjon til tekstilbedrifter. Arbeidsgivere har ofte gjort for lite å beskytte sine ansatte.

TUC mener at sikkerhetsnivået er høyere i organiserte bedrifter med tillitsvalgte og verneombud og at antall ulykker kan halveres. Men regjeringen har avslått forslag om at verneombud kan instruere i bedrifter uten tariffavtaler. Verneombud kan spille en viktig rolle, men de kan ikke erstatte arbeidstilsynsinspeksjoner. TUCs kampanje medførte at det britiske Arbeidstilsynet fikk tilført 150 millioner i ekstra budsjett. Men det utgjør kun en tiendedel av de kutt som regjeringen har gjort de ti siste årene. Disse kuttene har amputert kontrollene som i en rekke tilfeller nå gjøres via telefon!

Det kom heller ikke penger til inspeksjoner i høyrisikobransjer som dagligvarehandel og distribusjon. Gjenåpning av skoler skjedde uten konsultasjoner med de ansatte og før man hadde sikret en sikker transport for et økt antall passasjerer. Regjeringens informasjon om sikre arbeidsplasser har vært forvirrende, usammenhengende og kom for sent.

Tragisk nok har en rekke fagorganiserte mistet livet grunnet mangelfulle sikkerhetstiltak og dårlig sikkerhetshåndtering fra arbeidsgivernes side. Koronaepidemien har også satt søkelyset på sammenhengen mellom dårlige arbeidsforhold og høg sikkerhetsrisiko. Innenfor moteindustrien har man sett eksempler på svært dårlige arbeidsforhold basert på midlertidige kontrakter, lav lønn og fravær av sykelønn samt mange som arbeider for tett på hverandre. Dette ble ikke avslørt av arbeidstilsynet, men fordi man oppdaget så mange smittetilfeller. Det samme har man sett i slakteri- og matvarebransjen ofte bemannet med utenlandsk arbeidskraft som har blitt truet til ikke ytre seg eller kontakte fagforeninger. Også i helsevesenet har man blitt mer klar over dårlige arbeidsforhold og lav lønn. Sammenhengen mellom sikre arbeidsforhold og sikkerhet er blitt belyst. Ansatte som har fått symptomer skal gå i selvisolasjon, men gjør det ikke fordi de ikke har noen sykelønnsordning. To millioner arbeidstakere har ikke en slik rett og de som har det mottar bare 1100 kroner i uka.

Regjeringspartiet de konservative er nå mindre populære enn Labour etter at Labour fikk en ny leder som heter Keir Starmer.

Statsminister Boris Johnson popularitet er  sterkt synkende både innen eget parti og utenfor.  Nå øker smittetallene på nytt og diskusjon om å stenge skoler og puber er på nytt et tema.

Mye av nedgangen skyldes håndtering av  korona, men også den manglende iverksetting av brexit. "Få unnagjort brexit" var slagordet. Fire år etter folkeavstemningen er det ennå ikke gjort.