tyskland tar over EU

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Tyskland skal lede EU i årets seks siste måneder og får nok å gjøre.

Tyskland tar over EU-lederskapet

Tyskland overtar 1. juli EUs formannskap og skal lede EUs arbeid på alle områder i seks måneder. Det er det 11. gangen siden denne institusjonen ble opprettet i 1958. Angela Merkel er den eneste tyske statsleder som har hatt funksjoinen to ganger, sist i 2007. Hun får ansvaret for å prøve å lande EUs krisepakke, gjenreisningsfondet, langtidsbudsjettet sammen med en grønn og digital satsing som også skal inkludere helse. Robert Hansen skriver om dette.

Tyskland overtar formannskapet i EU 01. juli 2020 og holder i det til 31. desember 2020. Tyskland inngår i en formannskapstrio som i tillegg består av Portugal og Slovenia. Disse tre vil det neste halvannet år lede deler av EU-arbeidet fordelt på tre halvårlige formannskapsperioder. Disse tre landene vil nå meisle ut en felles plan, men i tillegg vil også vært enkelt land ha egne prioriteringer for sitt halvår.  

Tyskland fra 01. juli til 31. desember 2020, Portugal fra 01. januar til 30. juni 2021 og Slovenia fra 01. juli til 31. desember 2021 

Formannskapet i EU før og nå.

Formannskapet i EU er ikke det det en gang var. I dag ledes det Europeiske Råd (European Council) av en egen president, Charles Michel (tidligere statsminister i Belgia). Det Europeiske Råd er EUs forsamling av stats- og regjeringssjefer. Ofte referert til som EUs toppmøte og utformer i hovedsak EUs overordnede politiske strategier. Det Europeiske Råd oppnevner i tillegg en egen høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, ofte kalt EUs utenriksminister. I dag er dette Josep Borell (tidligere utenriksminister i Spania). Høyrepresentanten leder ministerrådet for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Ledelse av møtene for de overordnede politiske og utenrikspolitiske strategiene er med andre ord tillagt valgte EU-ledere, men det betyr ikke at formannskapslandet er uten innflytelse. For det første så leder ministere fra formannskapslandet de øvrige ministerrådene som ministerrådet for landbrukspolitikk og ministerrådet for arbeidslivspolitikk for å nevne noen få. I tillegg leder formannskapslandet arbeidet i det som kalles for Coreper I og II (Permanent Representatives Committee – to ulike komiteer). Coreper består av EU-landenes ambassadører og «avgjør» i stor utstrekning mange av sakene i EU. Det aktuelle ministerrådet meisler ut enighet i saker og vedtar sakene. Det er som regel kun de aller vanskeligste sakene som Coreper ikke klarer å løse som sendes videre for diskusjon til ministere i ministerrådene.

Dette gir en reell innflytelse på både hva som står på dagsorden, hvordan fremdriften utvikler seg i sakene og ikke minst en lederposisjon i å finne frem til kompromisser i vanskelige saker. I forhold til sistnevnte er det formannskapet som utarbeider og fremmer forslag til kompromisser, og som leder arbeidet for å finne frem til enighet i ministermøtene. Dette gir naturlig nok formannskapslandene betydelig politisk innflytelse i pågående EU-saker.

Et tredje element er også at formannskapslandet har en sentral rolle i trilogforhandlinger. Når ministerrådene og Europaparlamentet ikke er enige i en sak så forhandles det om å finne løsninger i såkalte trilogforhandlinger. Formannskapslandet forhandler på vegne av ministerrådene med Europaparlamentet og EU-kommisjonen.

Tysklands prioriteringer for høsten 2020

Nå er det først og fremst grunn til å anta at Tyskland vil måtte stå i førersetet for å håndtere den pågående krisen. Med andre ord sørge for fremdrift i EUs institusjoner, kriseledelse, finne veien ut av krisen og bidra til gjenoppbygging i etterkant. Tysklands utenriksminister, Heiko Maas, sier i tillegg at det vil være viktig å sikre sivile rettigheter, felles offentlige anskaffelser og produksjon av medisiner og utstyr. Under sivile rettigheter så kan man lese budskapet som at Tyskland, til tross for krisen, ikke har tenkt til å utsette eller avvikle sin støtte for budsjettregler som kan føre til at land som Polen og Ungarn ikke får økonomiske bidrag fra EU på grunn av brudd på EUs regler for grunnleggende rettigheter.

Ambisjonsnivået er naturlig nok noe redusert, men en del saker og prosesser utover krisen står likevel på dagsorden og mange ulike temaer må håndteres samtidig med krisen. Som for eksempel EUs budsjett, migrasjon og pågående lovgivningsprosesser. Tyske diplomater i Brussel har advart mot å ha for store forventninger til hva man kan oppnå. Årsaken til dette handler ikke bare direkte om pandemien, men også det faktum at det ikke er fysiske møter ennå. Uten fysiske møter blir også løpende uformelle samtaler og forhandlinger betraktelig mye mer tidkrevende.  

Internasjonal handel:

I et utkast til fellesdokument for de tre kommende formannskapslandene, datert 22. april 2020, så fremhever de blant annet økt fokus på internasjonal handel. Målet er åpen, ambisiøs og rettferdig handel. Reform av Verdenshandelsorganisasjon og en styrking av multilateralt samarbeid er nødvendig. Prioriterte handelsavtaler er de med Mercosur[1], USA, Chile (modernisere gjeldende avtale), New Zealand, Australia, India og Indonesia. Det er handelsavtalen med Mercosur som vil medføre de tøffeste diskusjonene på kort sikt. Avtalen møter allerede stor motstand fra Frankrike, Østerrike og Nederland. Frankrikes motstand handler i hovedsak om bekymringer for økt import av landbruksvarer fra Mercosur. Avtalen må ratifiseres av alle 27 medlemsland for å tre i kraft.  

Klima og miljø:

Førsteutkast til tyske prioriteringer har derimot blitt kritisert for å være et dokument fullt av tomme ord. For eksempel er ikke oppfølgning av den grønne avtalen nevnt med unntak av nye initiativer på hydrogen. Tyskerne legger skylden på pandemien. På hydrogensiden  vil Tyskland arbeide for å etablere infrastruktur og markeder i EU. I Tyskland er det allerede satt av over 1 milliard  Euro i forbindelse med landets hydrogenstrategi. Det er verdt å merke i denne sammenheng at karbonfangst og lagring ikke nevnes av Tyskland. EU har det med i sine dokumenter. Som for eksempel i forslag til oppbygning etter pandemien (EU recovery plan). Det at Tyskland ikke setter dette høyt på dagsorden kan få konsekvenser for fremdriften. Spesielt hvis de tre formannskapslandene er enige om denne nedprioriteringen.

Selv om krisen vil ta mye fokus har Tyskland tidligere pekt på flere områder de ønsker å løfte som formannskapsland. For eksempel sikre fremdriften for EUs klimalov og lede debatten om økte klimakrav for 2030. Nå vil antagelig fokus for tiden etter krisen også ligge på klima. Noe som betyr at tiltak knyttet til klima vil kunne gå med relativt normal fremdrift, om enn noe saktere enn planlagt. Denne saken har ikke blitt noe enklere. Kanskje til og med mer splittende på grunn av krisen. Vi har de som mener krisen er en gyllen anledning til å gjøre EU mer grønt mens på den andre siden har vi de som på grunn av krisen har blitt enda mer skeptiske. De skeptiske befinner seg i stor grad Øst i EU. Det er de landene, som har utstrakt aktivitet iblant annet kull- og gruveindustrien, som frykter størst omstillingskostnad. Tyskland må da bidra til å bygge bro mellom de som ønsker omstilling, men som selv kanskje ikke har de største omstillingskostnadene, og de som er skeptiske og som har en betydelig omstillingskostnad foran seg. I denne sammenheng har også Tyskland sagt at de ser utover EUs grenser og vil ha med seg andre viktige nasjoner i klimaarbeidet. Som for eksempel Kina. Det var planlagt et EU-Kina toppmøte i høst, men dette er nå usikkert om blir noe av. Den langsiktige strategien ovenfor Kina er å få Kina med på laget, og koblet av dagens amerikanske administrasjon i klimaspørsmål, som kan bli gjenvalgt i høst og sånn sett sementere USAs vei ut av Paris-avtalen.

Konkurranse og statsstøtte:

Pandemien har ført til at EU har benyttet seg av traktatens unntaksbestemmelser knyttet til statsstøtte. Det har ført til at mange land har økt sin støtte til virksomheter og næringer som har fått problemer. Av alle de midlene som er benyttet til dette står Tyskland for nesten halvparten. Det er for så vidt ikke overraskende gitt Tysklands økonomiske situasjon. Det er derimot utfordrende for de virksomheter som befinner seg i land hvor myndighetene har mindre ressurser tilgjengelig. En del mener at pandemien vil føre med seg endringer i EUs regler for statsstøtte og konkurranse. Også før krisen sto dette på dagsorden i Tyskland. Det ble aktualisert av at EU sa nei til sammenslåingen av Siemens og Alstom. Tyskland mener reglene hindrer europeiske selskaper å konkurrere med giganter fra Kina og USA. Tyskland er også interessert i å se på reglene i lys av innovasjon og investeringer i nøkkelnæringer.

Øvrige prioriteringer:

Videreføring av Finlands formannskapsprioritering knyttet til den digitale transformasjonen har vært påpekt. Europa trenger en digital strategi som sikrer innovasjon og investeringer samtidig som vi sikrer borgernes rettigheter i en ny digital tidsalder. Den digitale transformasjonen var en av Tysklands prioriteringer for formannskapsperioden. I hvilken grad de klarer å løfte saken opp og frem gjenstår å se.

Den tyske samarbeidsregjeringen:

Det er også en interessant intern utfordring for den tyske regjeringen. Valg nasjonalt er ikke planlagt før høsten 2021, men over en periode har valg i flere tyske stater påført regjeringens to partier CDU/CSU (kristenkonservative) og SPD (sosialdemokratene) nederlag. I 2020 er det kun valg i Hamburg, men også her kan De Grønne få en ny valgseier på bekostning av SPD. SPD har vært nede på 15-tallet i oppslutning og er i krisemodus. Partiet har valgt ny leder og regjeringskoalisjonen overlevde partiets landsmøte. Men spørsmål knyttet til økonomi og budsjettbalanse er fremdeles vanskelige temaer mellom de to regjeringspartiene. Om den økte pengebruken under pandemien bidrar positivt eller negativt til samarbeidet vil tiden vise, om ikke altfor lenge. I tillegg må man også finne ny erstatter etter Merkel. Med andre ord er det utfordringer og spennende tider fremover i Tyskland også.  

Andre saker som kommer eller står på dagsorden:

Grunnet pandemien har også det nåværende kroatiske formannskapet måtte utsette noen saker. Dette kan føre til flere saker som må håndteres av det tyske formannskapet.

I begynnelsen av juni ble det fremmet et forslag fra kommisjonen om minstelønn. Høringsfristen er i begynnelsen av høsten. Det kan være at Tyskland får en begrenset rolle i dette arbeidet. Det var en del forventninger knyttet til Tysklands engasjement fra enkelte hold da spesielt SPD er opptatt av den sosiale dimensjonen i EUs indre marked. Uansett vil en eventuelt trilogprosess være lenger frem i tid og kanskje mer nærliggende Slovenias formannskapsperiode (avhengig av hva kommisjonen faktisk foreslår av virkemiddel).

Trilogforhandlingene om revidering av forordningene om sosiale reguleringer (forordningene 883 og 987) har vært vanskelige og gjenstår fremdeles. Det kroatiske formannskapet har ikke vært spesielt villige til å drive prosessen fremover. Dermed faller også denne på det tyske formannskapet. Her kan det være at Tyskland har langt større interesse i å ferdigstille reglene da disse også er knyttet til enkelte sider ved utstasjonering av arbeidstakere.

EU-kommisjonen vil i juni fremme forslag til en europeisk migrasjonspakt. Som blant annet innebærer revisjon av EUs asylregler (Common European Asylum System). Tyskland har tidligere sagt at målsettingen må være å sikre regler som fordeler ansvar og som hindrer enkelt land i å bli overbelastet.

Prosessen rundt EU-kommisjonens nye forslag til budsjett faller også på det tyske formannskapet. Budsjettforslaget fra kommisjonen er noe høyere på støttiden enn det planen til Tyskland og Frankrike la opptil (økt fra 500 til 750 milliarder Euro). Det er også uklart om Sverige, Danmark, Østerrike og Nederland lar seg overbevise. Spørsmålet om forholdet mellom direkte støtte og lån, med eller uten betingelser, er ikke avklart.

Brexit vil også måtte finne en løsning i løpet av høsten. I hvert fall så lenge britiske myndigheter hardnakket hevder at de ikke vil utsette fristen som er satt til 31. desember 2020. Tyskland ønsker en rettferdig avtale som beskytter det indre marked og som sikrer sosiale rettigheter og miljøstandarder. De ønsker en avtale som knytter Storbritannia så tett som mulig til EU-samarbeidet.

Et annet område som antageligvis er i sin spede begynnelse er hvilken rolle EU skal ha innenfor helseområdet. Diskusjonen har eskalert med pandemien. EU har i henhold til traktatene ikke kompetanse innenfor helse. Det er heller ingen som har foreslått at EU gjennom en traktatendring skal få slik kompetanse. Samtidig har EU-kommisjonen dramatisk økt helsedelen i sitt forslag til nytt budsjett for EU. Merkel har uttalt at hun er opptatt av hvordan EU kan bidra til å bygge opp et effektivt helsevesen i alle EU-land. Alle land må ha et helsevesen som er utstyrt og har ressurser til å møte neste krise. Dette er den beste forebyggingen og eneste måte å hindre økonomisk krise og helsekrise.



[1] Argentina, Brasil, Uruguay og Paraguay