Tyskland har tatt spanderbuksene av lær på.

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Tyskland tar spanderbuksene på

Tyskland åpner €uro-kranene

Tyskland har i sin økonomiske politikk foretatt en U-sving. Det har skjedd langsomt over tid, men ble helt synlig etter at koronaen slo inn i landet og EU for øvrig.

Helt siden krigens dager har det sittet en angst i den tyske befolkningen for inflasjon og gjeld, noe som ligger som  i den kollektive hukommelsen etter 1930-årenes økonomiske krise.

Derfor har "Ordnung" vært det store mantraet i tysk økonomisk politikk hvor budsjettunderskudd nærmest har vært forbudt i selve grunnloven. Det omtales som et sorte null hvor offentlige budsjetter skal være i balanse og ikke gå i "rødt".

Men nå har landets finansminister rullet ut en krisepakke på 1300 milliarder kroner, mer en dobbelt så mye som EU har tenkt å bruke på sitt gjenoppbyggingsfond.  Æren tillegges landets nye finansminister og visekansler fra SPD sosialdemokraten Olof Scholz som nå avviker kraftig fra sin forgjengers Wolfgang Schäubles mer ortodokse politikk. 

Han har fått kansler Angela Merkel med på laget i snuoperasjonen. Hun har sagt at hun ikke tar gjenvalg til neste år etter 16 år som kansler. Dermed er frykten for ikke å bli gjenvalgt fjernet.

Men den nye politikken kan også skyldes en rådgiver som Scholz hentet inn fra det private finansfirmaet og banken Goldman  Sachs. Jörg Kukies heter han og ble møtt med mange hevede øyenbryn blant sosialdemokrater da han kom inn i det tunge finansdepartementet i Berlin fra sin topp-post i Frankfurt.

Med studier i Paris behersker han fransk perfekt og har ført mye av forhandlingene med sine franske motparter som endte opp med Macron-Merkel planen om å gi EU budsjetter store nok til å kunne gjøre en forskjell.

Nå gjenstår det at toppmøtet neste uke, 18.juni, skal gi grønt lys til EU-kommisjonen forslag til hjelpepakker på 7500 milliarder kroner. Alt skal lånes og 5000 milliarder er tenkt som støtte og resten skal gis som gunstige lån. Dermed er man oppe i 12900 milliarder kroner, mer enn et norsk oljefond.

Dette betegnes av noen som at EU  i solidaritetens navn opptar et felles lån på en måte som  omgår Tyskland motstand mot å bli gjensidig ansvarlig  for andre lands gjeld.

Men andre mener at dette er et viktig skritt på vegen til et mer føderalt Europa utover den felles valutaunionen og kan også bety en fiskal union med egne EU-skatter.

Men der er motstanden stor hos de "fire gjerrigknarkene"; Danmark, Sverige, Nederland og Østerrike.