Den noe ukjente Trygderetten er kommet i søkelyset i kjølvannet av NAVs håndtering av EØS-regelverket for trygd. I den sammenheng er den blitt tildelt en slags helterolle til fordel for trygdemottakere som har fått feil behandling og krav om tilbakebetaling og i enkelte tilfeller fengselsstraff. Men LO-advokatene spør om den for ofte bare er et sandpåstrøingsorgan for NAV og ikke foretar egne vurderinger.
Hva gjør trygdeetaten?
Trygderetten behandler ankesaker som i all hovedsak gjelder rettigheter etter folketrygdloven (over 90 %), herunder uføreytelser og yrkesskaderettigheter. Det er tale om rettigheter av stor velferdsmessig betydning for den enkelte, som i saker om arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Sett over noe tid avsies det i underkant av 4000 kjennelser årlig. Følg LO-advokatene på Facebook her.
Trygderetten har ikke klart å ta unna innkomne saker, og saksbehandlingstiden har økt fra omkring tre måneder i 2014 til omkring åtte måneder i 2018. Trygderetten er gitt anledning til forenklet grunngivning om retten finner det klart at anken ikke fører fram, slik at Trygderetten i hovedsak kan nøye seg med å vise til trygdeforvaltningens anførsler (trygderettsloven § 21 tredje ledd).
Andel saker der NAVs vedtak blir omgjort synker sakte men sikkert, det er nok å vise til utviklingen i senere år; mens medholdsprosenten var omkring 14 % i 2014, var den omkring 11 % i 2018. Andel saker med omgjøring for ny behandling i forvaltningen viser samme utvikling (kilde for statistikk:trygderetten.no).
Noen eksempler
Eksempel 1: En kvinne med alvorlig helårsastma fikk stadfestet avslag på søknad om arbeidsavklaringspenger. Sykdommen responderte ikke på behandling, til tross for at alt av sterke medisiner var utprøvd i regi av lungelege, og så vel lungelege som fastlege uttalte at funksjonen i arbeid var vesentlig redusert. Trygderetten snakket sykdommen ned til "helårsallergi" og mente at det ikke kunne legges til grunn redusert arbeidsevne.
Eksempel 2: En mann utviklet alvorlig og sjelden lungesykdom med høy medisinsk invaliditetsgrad. Det ble avgitt en grundig spesialisterklæring fra arbeidsmedisinsk avdeling som la til grunn årsakssammenheng mellom sykdommen og eksponering for muggsopp på arbeidsplassen. Skadelidte fremla omfattende bildebevis som viste mugg, sopp, fuktskader og råte. En professor i lungemedisin uttalte seg også i skadelidtes favør, og det fantes ikke andre sannsynlige årsaker til sykdommen enn arbeidslokalene. Trygderetten stadfestet NAV sitt avslag på godkjenning av sykdommen som yrkesskade, fordi det på et tidspunkt var foretatt en måling som ikke viste noen større grad av soppsporer i luften. Trygderetten fant ikke grunn til å kommentere spesialisterklæringene og de fremlagte bildebevisene ble ikke engang nevnt.
Rettssikkerheten
En situasjon der Trygderettens kjennelser i ikke ubetydelig grad blir blåkopi av svakt funderte avslag fra trygdeforvaltningen utgjør i seg selv et betydelig rettssikkerhetsproblem, særlig når adgangen til overprøving av kjennelsene i praksis er avskåret eller sterkt amputert. Det må reises spørsmål om det er heldig at Trygderetten er gitt anledning til å nøye seg med en henvisning til trygdeforvaltningens anførsler som begrunnelse, for hvordan virker dette inn i en presset arbeidssituasjon der saksbehandler sliter med å ta unna saker og saksbehandlingstiden stadig øker?