Tok EU et kvantesprang ellerikke?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Merkel redder stumpene i EU før hun avgår neste år.

Tok EU et kvantesprang eller ikke?

EUs ledere ble enige etter 90 timers samtaler øye til øye, for første gang siden februar. De ble enige om et nytt langtidsbudsjett og ikke minst en egen "koronakrisepakke" som i første rekke skal hjelpe et hardt rammet Sør-Europa litt på beina etter flere ukers nedstengning.

Mange betegner utfallet som et kvantesprang siden EU samlet tar opp lån som alle medlemslandene skal nedbetale på. 390 milliarder €uro av i alt 750 milliarder skal anses som "gaver", men det skal kunne stilles vilkår til bruken og gavene kan bli stoppet dersom det forekommer brudd på vilkårene. Hvordan og hvilke vilkår som kan stilles gjenstår å se.

EUs medlemsland skal også følge lov og rett og EUs demokratiske prinsipper for å få tilgang til midlene. Dette er en kritikk av Polen og Ungarn, men hvordan det skal følges opp gjenstår også å se. Slike regler skal vedtas først og krever det enstemmighet er man like langt.

"Alle" 27 regjeringsjefer var glade og fornøyde da de kl. 0545 om morgen 21. juli var enige om resultatet. Men enigheten dekker over store motsetninger mellom øst og vest, nord og sør, og det ble mye krangling og møtet etterlater seg en god  del ondt blod og for enkelte dårlig smak i munnen.

Etter møtet ble det holdt nasjonale pressekonferanser hvor "alle" hadde vunnet. Sør-Europa hadde fått mange penger, men ikke så mye som foreslått. De "forsiktige" også kalt "gjerrige" nordiske EU-medlemmene Finland, Sverige og Danmark hadde sammen med Nederland og Østerrike sørget for at det var knyttet vilkår til bruken av gaver til Sør-Europa. Samtidig hadde de fått igjennom at deres rabatter skulle beholdes og økes i det nye rekordstore langtidsbudsjettet for EU 2021-2027 på 1074 milliarder €uro. (Legg på en null så ser man noenlunde hva det betyr i norske kroner). Det gikk imidlertid på bekostning av EU-satsingen på forskning, grønn omstilling og også digitaliseringen. Konklusjonene åpner også opp for en egen skatt, omtalt som "egne ressurser" som kanskje kan komme som en egen miljøavgift. Dermed peker flere observatører på at EU begynner å ligne en statsdannelse.

Det måtte en koronakrise for å bevege den tyske kansler Angela Merkel i retning av en ekspansiv budsjettpolitikk både hjemme og i EU-sammenheng. Det var hun sammen med den franske president Emmanuel Macron som trommet sammen forslaget på et felles låneopptak på 750 milliarder €uro hvorav 500 milliarder skulle være milde gaver. Lånerammen forble urørt, men kampen sto om gavedelen. Den tradisjonelle fransk-tyske motoren fikk det som de ville med noen modifikasjoner. Men det tok tid og det ble nesten ny rekord i lengde på et EU-toppmøte og møtet må anses som et "fire skjorters møte" dvs. med nesten 24 timers daglige møter med stadige skjorteskift.

Det manglet ikke på store ord etter møtet som "historisk" og "banebrytende" mens de som var midnre fornøyd bl.a. den nederlandske statsminister Mark Rutte ville ikke bruke den typen ord.

Den som nok var den viktigste personen for å få til enighet er den tidligere belgiske statsministeren Charles Michel. Han er nå president i EU-rådet hvor lederne sitter og  må kunne betegnes om en europeisk riksmeglingsmann som jenket de ulike delene på plass, akkurat i tide til den store "europeiske feriesesongen" som så vidt åpnet grensene mellom de ulike EU-landene for noen få uker.

Siden har det skjedd lite, men nå starter maskinrommet i Brussel opp igjen og vedtakene skal følges opp, konkretiseres og ikke minst iverksettes. Det siste vil ta tid og hovedtyngden av koronapengene vil først begynne å flomme innover Italia og Spania i 2021 og 2022.

I mellomtiden vil arbeidsledigheten forbli på et høyt nivå.