tapt om "almenngjøring"

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Mette Nord er leder av Fagforbundet og president i EPSU, den europeiske sammenslutningen for offentlgi ansatte.

Mette Nord anker EU-dom om almenngjøring.

Mette Nord anker en nylig dom fra EU-Retten til selve EU-Domstolen. Mette Nord leder i Fagforbundet er også president i den europeiske organisasjonen for offentlig ansatte EPSU, som etter sitt styremøte i Brussel nylig, vil anke saken. Dommen sier at EU-kommisjonen har ingen plikt til å gjøre om en avtale som er inngått mellom arbeidslivets parter til et bindende direktiv som gjelder i alle EU/EØS-landene, sier en av EUs domstoler.

I dette tilfellet dreide det seg om en avtale mellom EPSU (Fagforeninger i offentlig sektor i Europa) og deres arbeidsgivermotparter i Europa. Avtalen skulle gi offentlige ansatte  funksjonærer bedre informasjon og  konsultasjon i offentlig forvaltning  og  ble inngått i 2015, etter oppfordring fra EU-kommisjonen.

Etter lengre forhandlinger ble man enige om en avtale.Begge parter ba om at den ble til et EU-direktiv. Innholdsmessig skulle det gi offentlig ansatte funksjonærer de samme rettigheter som i privat sektor bl.a. gjennom direktiv om samarbeidsutvalg.

EU-Retten  (The Court=Retten)    er underordnet selve EU-domstolen (EU Court of Justice) mente at Kommisjonen ikke hadde noen plikt til å gjøre det til tross for at begge parter hadde bedt om det.  "Retten" behandler saker rettet mot EU-kommisjonen og  ligger over "Personalretten" som er EUs tredje domstol.

Allmengjøring  har skjedd tre ganger tidligere alle på 1990-tallet og omfattet en avtale om foreldrefri ved sykt barn, deltidsansatte og midlertidig ansatte. Alle disse avtalene ble gjort om til direktiver uten så mye som en kommaendring og gjort gjeldende også i Norge som tok del i forhandlingene representert ved LO og NHO. Derfor gjelder de også i Island og Liechtenstein.

Etter det har arbeidsgiverne stort sett motsatt hva man kan kalle "allmenngjøring" og de hevdet først at dette er å betrakte som "frivillige" avtaler noe som av enkelte arbeidsgivere ble oversatt til at det var frivillig å følge dem. Senere ble navnet endret til "autonome" eller uavhengige avtaler som kun ble iverksatt nasjonalt på vanlig måte. Det kan for Norges del bety enten i Hovedavtalen eller som egen avtale. Eksempler på dette er avtaler om unge arbeidstakere, fjernarbeid, likestilling og tiltak for seniorpolitikk. som alle ble en del av EØS-avtalen.

Europeisk fagbevegelse (DEFS og EPSU) er skuffet over utfallet og man nå drøfter nå hva man skal gjøre siden saken kan ankes til selve EU-domstolen.

EPSUs kommentarer til dommen på engelsk.

Det er bestemmelsene i Maastricht-avtalen, nå en del av Lisboa-traktaten  artikkel 155.2, som regulerer den såkalte "sosiale dialog" som gir regler for dette. Nå har EU-domstolen fortolket disse til fordel for EU-kommisjonen som har enerett på å fremme lov/direktivforslag.

Her er hele dommen på dansk.