Sverige ser til Danmark

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Svensk LO og arbeidsgivere ser på dansk EU-iverksetting av regler gjennom tariffavtaler

Kan Sverige lære noe av Danmark?

Svensk arbeidsliv har vært i Danmark for kanskje å lære noe om hvordan EU-regler kan iverksettes.

Den svært så omtalte "svenske arbeidslivsmodellen" har sjelden vært åpen for påvirkning utenfra i særdeleshet ikke når det gjelder EU-regler.

Det har for så vidt også Danmark hatt problemer med og den "danske modell", som utgjør en del av "den nordiske arbeidsmarkedsmodellen", sliter også med "EU-tilpasningen".

Nå har svenske arbeidsgivere sammen med LO og funksjonærene i den private sektoren (PTK=Privat Tjänstemanns Kartellet) laget en egen EU-nemnd som skal se på nye EU-regler og hvordan de kan tilpasses den svenske modellen. Før har partene ofte ment det motsatte av hverandre. Har LO vært for, har Svensk Næringsliv vært mot og omvendt. Det var også tilfellet da EU kom drassende med sin "sosiale pillar/søyle" til et eget toppmøte i Gøteborg 28. november 2017. Arbeidsgiverne, med norsk arbeidsgiverstøtte,  advarte kraftig mot hele tankegangen. Men ut av den sosiale søylen kom det konkrete direktivforslag om skriftlige og forutsigbare arbeidsavtaler, regler  foreldrepermisjon og et eget arbeidsmarkedsbyrå.

Nå vil partene først prøve å analysere forslag før de er kommet, dernest påvirke og analysere forslaget når det foreligger og til slutt prøve og enes om en felles virkeligsoppfatning av hva det kan bety.

Alt dette kan skje trygt og bra på svensk jord. Men det danske innspillet dreier seg om hvordan Danmark iverksetter EU-lovgivning gjennom tariffavtaler. Da Sverige søkte om medlemskap i 1991 var det allerede da en bekymring om hvordan EU-direktiver kunne påvirke svenske lover og særlig tariffavtaler. Dermed utba den svenske borgerlige Bildt-regjeringen en slags garanti for at EU-medlemskap ikke skulle påvirke Sverige på dette området. Svaret kom prompte signert den ansvarlige kommisær for sosiale spørsmål, iren Padraig Flynn, senere kun omtalt som Flynn-brevet. Det var selvsagt sjekket med den juridiske tjenesten i hans eget direktorat, men kanskje ikke utover det i EU-rådets juridiske tjeneste. Imidlertid slo både den svenske regjeringen og svensk LO seg til ro med denne "garantien", at man kan innføre EU-regler gjennom kollektive avtaler. Ansatte i LO på den tiden mente at dette brevet var utslagsgivende for at LO-ledelsen ble positiv til svensk medlemskap. Men de ble ikke så overbevist at de innbød til noe kongressbehandling av EU-spørsmålet slik som norsk LO gjorde.

Danmark tok også brevet til sitt hjerte og tok det fram da EUs arbeidstidsdirektiv kom seilende "opp ad åen" fra Brussel i 1992 fordi Danmark hadde ikke lovregler om arbeidstid. Det var regulert i tariffavtalene, kun.

Men Carl Bildt avgikk og Padraig Flynn avgikk og partene i svensk arbeidsliv brukte aldri sjansen til å iverksette eller implementere EU-direktiver gjennom tariffavtaler, uvisst hvorfor.

Men Norge derimot innførte direktivet om europeiske samarbeidsutvalg, ESU,  gjennom Hovedavtalen i 1994/95 som et av de første EU/EØS-landene sammen med Belgia som brukte samme metode. Men siden gikk det i glemmeboken og alt etterpå er blitt lovverk i Norge og Sverige.

I Danmark brukte man brevet fra Flynn til å gjøre det på sin måte. Der lager man supplerende lovgivning som skal dekke de som ikke er omfattet av en tariffavtale og det er under fem prosent av arbeidsstokken. Det begynte med arbeidstidsdirektivet, men har også skjedd senere. Det nye i situasjonen er nå at dansk LO som nå heter FH (Fagbevægelsens EU-direktiv for deretter be Folketinget lage en supplerende lovgivning basert på deres avtale.

I Sverige slumret Flynn-brevet i en skuff helt til Laval-dommen traff den svenske modellen midt i bakhodet. Laval-dommen dreide seg om svenske fagforeningen kunne kreve svenske tariffvilkår for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold i Sverige. Reglene var hjemlet i EUs utsendingsdirektiv fra 1996 og inneholdt regler om minstelønn. En konflikt utenfor Stockholm i kommunen Vaxholm om svenske vilkår, hadde havnet i den svenske arbeidsretten etter en blokade. Retten spurte EU-domstolen om retten til konflikt kontra retten til fri flyt av arbeidskraft og rett til å etablere virksomhet. Sverige ble dømt på feil iverksetting av direktivet som sa at man kun kan kreve minstelønn ikke gjengs lønn og i tillegg må den være fastsatt i form av lov eller allmenngjort tariffavtale. Sverige hadde ikke det og de har ikke noe system med allmengjorte tariffavtaler slik man kan gjøre i Norge.

Hadde man  grepet muligheten i Flynn-brevet kunne man kanskje kommet fram til en felles tariffbasert minstelønn som dermed gjorde utenlandske tjenesteytere klar over nivået i Sverige ved kontraktsinngåelser.

Nå har partene vært i Danmark og studert den "danske EU-modell". Den virket i forbindelse med direktiv om gjennomsiktige og forutsigbare arbeidsvilkår hvor det nå står i selve direktivet at man kan innføre innholdet gjennom tariffavtaler, men også man kan avvike dersom "den totale beskyttelse er den samme".

Så får man se hva som skjer i Sverige neste gang det dukker opp et EU-direktiv eller regel. Det vil muligens bli forslaget om en minstelønn som kanskje kommer i løpet av våren.

(kas)