Den 9. mai, på selveste Europadagen, er det meningen at det portugisiske EU-formannskapet skal få æren av å åpne det som omtales som EU (ropas) framtidskonferanse. Men på EUs utenriksministermøte sist uke satte den svenske Europa-minister, Hans Dahlgren, foten ned for at det skulle bety endringer i EUs traktat, Lisboatraktaten, eller "fordraget" som det heter på svensk.
Slike endringer krever enstemmighet og tar lang tid, ofte uten at man lykkes. Man har tidligere snakket om "traktat-trøtthet". Sverige legger seg derfor på et mer pragmatisk nivå og etterlyser konkrete tiltak for å bedre demokratiet i EU og med større vekt på menneskerettigheter og at EU skal følge rettstatens prinsipper.
At en vil utvikle en mer felles helsepolitikk i kjølvannet av pandemien, anses fra svensk side som naturlig. Mangel på smitteutstyr og samordning av nedstengningstiltak var åpenbare i mars da koronaen traff Europa. EUs toppledere drøftet dette også sist uke hvor man nå etter hvert ha begynt å snakke om en "Helseunion". Helse har så langt vært et nasjonalt anliggende eller kompetanse som det heter på EU-språket. Ikke minst er spørsmålet om produksjon av vaksiner og andre viktige medisiner skal i økende grad dras tilbake til EU, i stedet for at det produserer i lavkostland.
EU-kommisjonen har i sitt forslag sagt at framtidskonferansen, som skal vare en toårs tid, kan åpne opp for traktatendringer, men om det blir det endelige utfallet er en helt annen skål.
Dersom man mot formodning skulle enes om en ny traktattekst, vil flere land antagelig sende det ut på folkeavstemning. Danmark og Irland er kjent for dette fra før og begge har stemt nei før de har stemt ja. Skjer det er man like langt og et møysommelig arbeid er bortkastet eller vil bli liggende brakk til noen finner ut at man skal prøve seg på nytt.
Men en framtidskonferanse vil det bli. Det skal ledes av én hver fra de tre institusjonene,
Europaparlamentet, EU-kommisjonen og EUs Råd. Begrepet "troika" har vært brukt tidligere, men da om de som styrte under finanskrisen, EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken og IMF det internasjonale pengefondet. Det ble et forhatt begrep som neppe vil gjenbrukes. Kanskje det heller blir de tre musketerer: Én for alle, alle for én.
Den europeiske fagbevegelsen, DEFS, er opptatt av å komme med i den forsamlingen som skal oppnevnes og også komme med i det som kan omtales som et styre. Sist EU hadde en tilsvarende runde var tidlig på 2000-tallet da man skulle se på muligheten av å lage en grunnlov for EU. Da kom en fra fagbevegelsen og en fra arbeidsgiverne med i det som ble hetende konventet. Men etter at grunnlovsforslaget ble nedstemt i Frankrike og Nederland etter to års arbeid ble forslaget lagt i skuffen for å gjenoppstå som Lisboatraktaten med noen små endringer i forhold til "Grunnlovsteksten".
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post