Denne uken fikk Sverige omsider en kvinne som statsminister, den første i historien. Eller fikk de det? Magdalena Andersson rakk å avgå etter sju timer og hadde formelt ikke tiltrådt. Mandag blir det omkamp i Riksdagen hvor det bare behøves en stemmes overvekt for å gjenvelge henne selv om hun ikke får et flertall bak seg. Dersom mange nok avstår, blir hun valgt.
Det er partiene i Riksdagen som leker seg og viser muskler. Først var det Vänsterpartiet som skulle vise at de fantes ved å kreve bedre forhold for minstepensjonistene i Sverige, de som kun har Folkpensjon. Det var et vilkår for å støtte henne. Det skjedde på formiddagen. Men på ettermiddagen skulle man stemme over statsbudsjettet og da var det "støttepartiet" Centern som ikke ville stemme for det framlagte statsbudsjettet siden det var blitt for "Vänstervridd. Arbeidslivets parter har ikke overraskende ulikt syn på budsjettet.
Dermed ble det flertall for et borgerlig budsjett med støtte av Sverigedemokraterna. Da sprakk det for Miljøpartiet som har sittet med i den svenske regjeringen.
De ville ikke styre på et borgerlig budsjettdiktat. Dermed trakk Magdalena Anderson seg og føljetongen fortsetter mandag da hun på nytt stiller opp som kandidat. Så nå under Black
Friday- helgen er det Stefan Løfven som er statsminister noe han neppe hadde sett for seg.
Før så var uttrykket "polsk riksdag" et negativ ladet ord. Nå kan man snakke om "svensk riksdag" som ikke klarer å skape flertall for en regjering som kan styre på flertallets budsjett.
Neste år er det valg, men valgkampen er allerede i gang. Men Socialdemokraterna har styrket sin posisjon noe under "regjeringskrisen" noe også Vänstern har gjort. Men det blir altså en kvinne som etter planen skal bli statsminister i Sverige mandag.
I Norge sa man lenge etter krigen at landet lå minst fem år etter Sverige. Men ikke på dette området. Sverige har hatt muligheter før og utenriksminister Anna Lindh var nærmest utpekt som etterfølger etter Gøran Persson da hun brått ble drept på et varehus midt i sentrum av Stockholm i 2003.
Den neste mulige kandidaten var Mona Sahlin, men hun umuliggjorde seg og forsvant i en serie mindre økonomiske småskandaler som også medførte at partiet mistet regjeringsmakten ved valget i 2010.
Et interregnumsperiode med uvillige lederkandidater ble avsluttet da man fant fram til den solide lederen av det tidligere Metallarbetarförbundet som nå het IF Metall.
Stefan Löfven var sveiseren og "fosterbarnet" som gikk til topps I svensk politikk og ledet det uten feilsteg eller skandaler av noe slag I sju år, før han ba om avløsning som statsminister og partileder nå i høst.
Dermed starter en ny tidsalder mandag da Sverige får sin første statsminister som er kvinne, nødvendigvis ikke "kvinnelig" siden hun har skaffet seg et godt rykte som en finansminister som er en hard negl. Det skjer 30 år etter at Gro Harlem Brundtland tiltrådte og 20 er etter at Helle Thorning-Schmidt tiltrådte i Danmark. Etter dem kom Erna Solberg og Mette Fredriksen.
Neste år er det valg, og spørsmålet er om hun får en svært kort karriere som statsminister eller om det er mulig å etablere en ny regjering med sosialdemokratene I ledelsen. Men da blir hun nok sittende mer enn sju timer som var hennes første periode.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post