Sverieg: Null streiker i 2020

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Svensk Folkpensjon er ikke hva det var.

Svensk Folkepensjon, en gang i tiden et forbilde for andre land, er kraftig devaluert i takt med den svenske krona de siste årene. Den siste store pensjonsomleggingen daterer seg fra 1991 har gitt stadig mindre og mindre uttelling. Den er nå faktisk nede på 45 prosent av siste inntekt.

Pensjonsomleggingen skulle stimulere til mere i tjenestepensjoner og privat sparing. Det har slått bra ut for de med økonomisk teft og større inntekter som har kommet godt ut av det som aksjespekulanter og investorer. Men det har ikke hjulpet  de med minst lønn og kort yrkeskarriere, særlig kvinner i deltidsjobb.

Nå reises kravet som en svensk "sliterpensjon" av typen AFP eller "Arne-pensjon" som man får i Danmark. På svensk kalles den "knegar-pensjon".

Tidligere stats- og finansminister Göran Persson, en omstridt sosialdemokratisk politiker, advarte faktisk mot omleggingen da den kom på 1990-tallet, kjørt fram av et borgerlig flertall som var opptatt av å spare offentlige skattekroner.

-Den er bærekraftig for statens finanser, sa han den gang, men det er ingen bærekraftig pensjon for de som får den. -Folk vil bli skuffet når de ser hva de vil få i Folkepensjon, sa Persson.

På det ene punktet fikk han i alle fall rett.