Sverige har noe overraskende en av de dårligste ledighetstrygdsatsene i Europa og blant de fem nordiske landene ligger de aller lavest. Sverige ligger på 75 prosent mens Island har 84 prosent, Finland og Danmark har 80 prosent netto og Norge er på annen plass med sine 83 prosent. Sverige er på 21 plass på nivå med Ungarn.
Utregningen er basert på to voksne i 40-årene med gjennomsnittslønn og to barn under 10 år. Regnestykket er basert på at en av de voksne mister arbeidet.
Under pandemien har den svenske regjeringen midlertidig økt ledighetstrygden fra 910 til 1200 kroner pr. dag. En av arbeidstakerorganisasjonene i Sverige, TCO, mener at denne bør gjøres permanent.
Samuel Engblom, som er samfunnspolitisk leder på TCO, sier at inntrykket av at Sverige har de mest generøse stønader i verden, ikke lenger er tilfelle.
Han sier at til forskjell fra andre land som har automatisk oppjustering av ulike offentlige ytelser, fordrer man i Sverige en politisk beslutning i Riksdagen. Det har ikke vært politisk flertall for dette under de borgerlige regjeringene med det resultat at Sverige har falt nedover på tabellen.
Sverigedemokratarna har gitt støtte til TCO-kravet mens regjeringen har vært noe mer uklar i sine uttalelser. Sverigedemokratarna ønsker å gjøre hele ordningen statlig noe som også Kristendemokraterna ønsker fordi de mener at ordningen skal bli obligatorisk for alle.
Det svenske systemet med ledighetstrygd er tredelt. Det finnes en ordning for alle, men som gir en svak dekning, noe mindre enn den som er omtalt her. I tillegg har du et system med egne arbeidsløsekasser (a-kassar) som før var knyttet til det enkelte fagforbund. Dette er ikke lenger tilfelle. Der kan man melde seg inn frivillig og får dermed en høyere ytelse. Før kunne du ikke være med dersom du ikke var fagforeningsmedlem. Denne koblingen ble opphevet av en borgerlig regjering på 1980-tallet.
Finansieringen av a-kassene er tredelt. Den enkelte betaler en del, resten dekkes av arbeidsgivertilskudd og et statlig tilskudd. Les mer her.
Men det er ikke a-kassene som fastsetter ytelsen. Det gjøres av staten gjennom egne politiske beslutninger i Riksdagen og det har ikke skjedd på flere år før nå da det ekstraordinære koronatillegget kom, men som er midlertidig.
Derfor har partene i arbeidslivet blitt enige om private tilleggsforsikringer som en del av lønnsforhandlingene.
Dette betyr at det er tre ordninger og nivåer på svensk ledighetstrygd. Det er en obligatorisk minstesats for alle. Den kan økes gjennom å melde seg inn i en a-kasse. I tillegg kan man gjennom fagforeningen få tilgang til en privatforsikring.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post