Sveits blir blågrønn politisk

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Sveits blir ikke hvitere, men derimot blåere og grønnere, i hvert fall politisk

Sveits blir blågrønn politisk

Sveitsiske velgere beveget seg til høyre i helgens valg, som ble preget av innvandringsspørsmål og flyktningkrisen. De innvandringskritiske høyrepopulistene i Sveitsisk folkeparti sikret seg 65 av plassene i det sveitsiske underhuset, Nasjonalrådet.

Sist oppdatert:

EFTA-landet Sveits er etter søndagens valg blitt både blåere og grønnere politisk sett. Landet har i lengre tid forhandlet en slags EØS-avtale med EU som har møtt sterk mostand blant annet i fagbevegelsen på grunn av kontroll emd utenlandske arbeidstajere kan svekkes.

Valget tyder ikke på at det blir lettere å godta denne avtalen.

– Det var definitivt et klimavalg, sier parlamentarisk leder Balthasar Glaettli i det venstreorienterte miljøpartiet De Grønne i Sveits.

Partiet hans øker oppslutningen med 5,9 prosentpoeng og får 13,2 prosent, viser den endelige stemmetellingen. Sentrums- og miljøpartiet De liberale grønne får 7,8 prosent oppslutning, mot 5 prosent i 2015.

Sluttresultater bekrefter prognosen før valget om at økende bekymring for klimaendringer ville utløse en «grønn bølge» i valget.

Selv om dette er de beste resultatene til miljøpartiene noensinne i valget til underhuset i parlamentet, er det lite trolig at de blir del av regjeringen. Dette skyldes det noe uvanlige valgsystemet i Sveits.


Meningsmålinger viste på forhånd at sveitserne er mer opptatt av klima og miljø enn for noen år siden, mens innvandringsmotstanden er mindre. Dette rammet SVP, som tradisjonelt har markert seg som et innvandringsfiendtlig parti.

SVP blir likevel landets største parti med god margin, og de får en oppslutning på 25,6 prosent, en nedgang på 3,8 prosentpoeng.

– Vi visste vi ville få et tilbakeslag, sier avtroppende SVP-senator Oscar Freysinger.

Både Sosialdemokratene og de liberale Fridemokratene mister velgere, mens oppslutningen til det kristendemokratiske folkepartiet er omtrent uendret. Sosialdemokratene forblir det nest største partiet med 17 prosent oppslutning.


På spørsmål om hvilke saker som opptar velgerne mest, sier mer enn hver fjerde velger klimaspørsmålet, ifølge en undersøkelse foretatt av Sotomo-instituttet.

Velgerne er også mer opptatt av landets helsevesen og de fastlåste forhandlingene med EU enn av innvandring, viser lista.

Fjellandet Sveits trues rett nok ikke av stigende havnivå, men innbyggerne har med økende bekymring vært vitne til hvordan isbreene i Alpene de siste fem årene har krympet med 10 prosent.

SVP-politikere som Claudio Zanetti avfeier klimakrisen som «hysteri og panikk», og de hevder at det bare er folk på venstresida som er opptatt av global oppvarming, ikke sveitsere flest.


Mens valgresultat vanligvis fører til regjeringsskifter i andre land, er dette ikke tilfelle i Sveits. Der fungerer Forbundsrådet som regjering, vedtak skjer ved konsensus og presidentvervet går på omgang blant de største partiene.

SVP, Sosialdemokratene og Fridemokratene har i dag to plasser hver i Forbundsrådet, mens kristendemokratene har den siste plassen.

Statsrådene sitter i gjennomsnitt i ti år og går først av når de selv finner det for godt, ikke som følge av valg.

– Vi kommer aldri til å bytte ut regjeringen som følge av ett eneste valg, sier den sveitsiske valgforskeren Andreas Ladner.


De to grønne partiene har imidlertid gjort det stadig bedre i de siste valgene og kan derfor bli innlemmet i Forbundsrådet, tror han.

– Sammensetningen av Forbundsrådet er ikke lenger helt tilfredsstillende, sa De grønne-leder Regula Rytz under en TV-debatt før valget.

Ifølge kutymen må et parti levere sterke resultater i minst to nasjonale valg på rad før de kan be om å bli tatt opp i regjeringen ved at plassfordelingen endres.