Stortinget blir mer opprørsk mot EØS

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: iStock

Stortinget blir mer opprørsk mot EØS

Stortinget er blitt mer «opprørsk» i sin behandling av EØS-direktiver. Ingen EU-direktiver inn i norsk lov uten samtykke fra Stortinget er regelen. Og selv om det ikke er mange sakene det dreier seg om, er det blitt færre enstemmige samtykkebeslutninger de siste årene, skal tro Stortingets EU/EØS-nytt.

Sist oppdatert:

Stortingets behandling av samtykkeproposisjoner i EU-saker er konstitusjonelt og politisk viktig, slo Europautredningen på 911 sider fast i 2012. Den gjennomgikk alle samtykkeproposisjonene som Stortinget hadde behandlet frem til og med høsten 2011, og så på graden av uenighet. Tall fra de siste årene (etter Europautredningen), viser en tendens til færre enstemmige vedtak.

Stortinget skal gi sitt samtykke til at viktige nye EØS- eller Schengenregler blir gjeldende i Norge. Ifølge Grunnlovens § 26 gjelder dette saker som krever lovendring, har budsjettkonsekvenser eller er av annen særlig viktighet. Til nå har Stortinget alltid gitt samtykke. Europautredningen (NOU 2012:2) peker på at prosedyren likevel er viktig, fordi den sikrer åpenhet og debatt om europatilpassingen, og tvinger de folkevalgte til å ta stilling og votere over nye tilpassinger. I perioden 1992 til høsten 2011 voterte Stortinget over 287 slike samtykkeproposisjoner. I 22 av disse sakene var det dissens, i de andre 265 var det enstemmighet.

Stortingsbiblioteket har sett på Stortingets behandling av samtykkeproposisjoner i perioden etter Europautredningen - fra høsten 2011 og fram til i dag. I den perioden har Stortinget behandlet 105 samtykkeproposisjoner om EØS, Schengen eller andre avtaler med EU. 18 av disse var ikke enstemmig.

Antall samtykkeproposisjoner varierer fra år til år, med et gjennomsnitt på 14 per år. Den samme variasjonen vises det også til i Europautredningen, men med et litt høyere gjennomsnitt: 16 per år, dersom man ser bort fra de tidlige sesjonene (før 1994-95).

Mens Europautredningen peker på at konfliktnivået i Stortinget var synkende, og at nesten alle dissensene er fra de første ti årene etter 1992, har det de siste årene vært en tendens til at flere stemmer imot, og at vedtak ikke nødvendigvis er enstemmige. I perioden fra 2011-12 til 2013-14 var det 2 dissenser, mens det etter sesjonen 2014-15 har vært i alt 16.

I likhet med tallene i Europautredningen er det Sp og SV som har stemt imot i flest saker også etter 2011. De to partiene stemte imot i henholdsvis 15 og 11 av de i alt 18 sakene hvor det ikke var enstemmighet fra høsten 2011 og fram til i dag. Mens Ap ikke stemte imot i den perioden Europautredningen dekket, så har de stemt imot én gang etter 2011. Det var i 2014 i en sak om grensekryssende helsetjenester (pasientrettighetsdirektivet). FrP har stemt imot 1 gang, KrF 4 ganger og MDG 3 ganger. Rødt har stemt imot i 6 saker siden høsten 2017, i to av sakene som eneste parti.

Til nå er det tatt inn totalt ca. 12 000 rettsakter i EØS-avtalen. Av disse er ca. 6000 gjeldende, mens ca. 4100 ikke gjelder lenger. I tillegg kommer 150 rettsakter som er vedtatt, men ikke trådt i kraft, og 1750 rettsakter på veterinærområdet som er vedtatt gjennom forenklet prosedyre uten EØS-komitebeslutning. Tallene over rettsakter i EØS-avtalen blir løpende oppdatert i EEA-Lex.

Kontakt

Kontakt