Stortinget behandler håndhevingsdirektivet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Øyvinn Myge/ASD

Stortinget behandler håndhevingsdirektivet

Den 23. mai behandler Stortinget det såkalte håndhevingsdirektivet som skal stramme inn litt på fortolkningen av utstasjoneringsdirektivet. Det direktivet skal sikre utenlandske arbeidstakere på korttidsopphold i Norge tilnærmet likeverdige forhold sammenlignet med innenlandsk ansatte arbeidstakere.

Dette er egentlig en ren formalsak siden innholdet allerede trådte i kraft 1. juli 2017 i en egen forskrift.

Men Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Egil Knudsen spurte arbeidsministeren om dette ville svekke Norges muligheter til å innføre tiltak mot sosial dumping eller svekke Norges muligheter til å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår. Statsråd Anniken Hauglie ga følgende svar under her, som må oppfattes som et forsiktig, men ikke helt overbevisende nei:

Stortingsrepresentant Eigil Knutsen har stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse:

"Vil implementering av håndhevingsdirektivet svekke Norges muligheter gjennom lov eller tariffavtaler, å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge, eller innføre tiltak mot sosial dumping?"

Svar:

Håndhevingsdirektivet skal sikre at arbeidstakere som er utsendt i forbindelse med tjenesteyting i andre EØS-land, får den beskyttelsen de har krav på i henhold til utsendingsdirektivet, hva angår lønn, arbeidstid, overtid, helse, miljø og sikkerhet mv. Departementet hadde våren 2016 på høring forslag til lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre direktivet. Nødvendige regelverksendringer i arbeidsmiljøloven og utsendingsforskriften trådte i kraft 1. juli 2017. Først ved beslutning i EØS-komiteen i oktober 2018 ble håndhevingsdirektivet vedtatt innlemmet i EØS-avtalen. Samtykke til godkjenning av beslutningen behandles i Stortinget 23. mai 2019. Godkjenningen vil altså ikke medføre regelverksendringer, da direktivet allerede er implementert i norsk rett.

Det overordnende formålet med håndhevingsdirektivet er å styrke etterlevelsen av reglene om lønns- og arbeidsvilkår for utsendte arbeidstakere. Direktivet gir oss flere verktøy til dette arbeidet. Blant annet mer og bedre informasjon om lønns- og arbeidsvilkår, mer samarbeid mellom myndigheter på tvers av landegrensene og handlingsrom til å innføre nye kontrolltiltak for å hindre omgåelser og brudd på norske regler om lønns- og arbeidsvilkår. Dette er elementer som i stor grad samsvarer med flere av tiltakene i regjeringens reviderte strategi mot arbeidslivskriminalitet. 

Arbeidslivskriminalitet er ofte knyttet til flere land, og utenlandske arbeidstakere er i mange tilfeller ekstra utsatt. Gjennomføringen av håndhevingsdirektivet er et viktig tiltak for å møte utfordringer ved grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet. Et styrket og mer effektivt samarbeid mellom Arbeidstilsynet og tilsynsmyndighetene i andre EØS-land, vil gjøre det enklere å oppdage useriøse aktører. Direktivet gir Arbeidstilsynet anledning til å innhente informasjon om utenlandske virksomheter på kortvarige tjenesteoppdrag i Norge, om virksomheten er lovlig etablert og hvilke arbeidstakere som er ansatt i virksomheten. Håndhevingsdirektivet er ikke til hinder for å beholde eksisterende tiltak som kontroll med at lønns- og arbeidsvilkår etterleves, herunder regelverket om solidaransvar, HMS-kort mv.

Gjennomføringen av håndhevingsdirektivet i norsk rett har gitt oss en felles europeisk plattform for å kunne bekjempe arbeidslivskriminalitet. At vi kan forene ressurser og tilsynsmyndigheter på tvers av landegrenser gjør oss bedre i stand til å sikre et godt og seriøst arbeidsliv i Norge.

 

Med hilsen

Anniken Hauglie

 

 

 

 

 

 

Kontakt