Sprikende valg i Storbritannia

Ikke overraskende gikk det skotske nasjonalistpartiet, SNP, fram ved valget, men det gjentok ikke suksessen fra 2011 da de fikk rent flertall. Det manglet ett mandat for det. Men det grønne partiet, som også gjorde et godt valg, ønsker i likhet med SNP en ny folkeavstemning om uavhengighet for landet.

Et nydannet uavhengighetsparti, Alba, som ble stiftet for tre uker siden av den forrige førsteministeren Alex Salmond, ble urepresentert. Han stilte til valg i den valgkretsen han hadde blitt valgt inn fra i to ti år, men nå var det slutt. Salmond har vært anklaget, men frikjent i en rekke sexanklager.

Førsteminister Nicola Sturgeon vil fortsette å styre landet og sier at en ny folkeavstemning om uavhengighet er mer et spørsmål om "NÅR og ikke OM.". Det er den britiske regjeringen som må gi grønt lys for dette og der har statsminister Boris Johnson vært ualminnelig klar: Det kommer ikke på tale.

Svaret fra Skottland er at det vil bli avgjort i rettsalen dersom de får et nei fra Westminster.

Labour gjorde det svakere enn ventet i Nord-England hvor de fikk juling i brexit-voteringen i 2016. Det mest nedverdigende nederlaget skjedde i Hartlepool hvor det skulle være nyvalg av valgkretsens representant i Underhuset i London. Den har Labour hatt arverett på i alle år. Nå gikk plassen til en konservativ med stemmetallet 23 mot 9 prosent eller over 6900 flere stemmer. Dette er enmannskrets hvor den som får flest stemmer får plassen. Det er første gang at den går til en konservativ på 57 år siden valgkretsen ble opprettet i 1974.
Nederlaget legger press på Labours leder Keir Starmer som har omorganisert sin skyggeregjering etter valget, noe som også skaper sinne. Valget viser at Boris Johnson beholder sin popularitet og at hans vaksinesuksess teller mer enn avisoppslag om tapet- og gardinpriser til hans private leilighet. Kritikken mot Labour dreier seg i stor grad om at de har mistet kontakten med den gamle industriarbeiderklassen og heller ikke slått an hos yngre i dårlig betalte tjenesteyrker.
 
 

I Wales gikk Labour litt fram og har nå 30 av 60 plasser i det walisiske parlamentet (Senedd Cymru eller bare Senedd). Wales stemte med stort flertall for brexit, men i motsetning til i England holder de fast på Labour til å styre landsdelen.