"Sofagate" er det nye navnet på "skandalen" som møtte EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyen da hun skulle møte den tyrkiske presidenten på hans kontor for to uker siden. Der ble hun stående litt måpende og overrasket fordi det kun var satt fram to stoler til samtalen som var planlagt i lang tid med president Recep Tayyip Erdogan.Den ene stolen snabbet hennes galante "kavaler" Charles Michel, som har tittelen som president i det europeiske råd, for å kunne sitte ved siden av den mannssjåvinistiske tyrkiske presidenten.
For å være diplomatisk kan man si at de to EU-presidenter i beste fall er likeverdige. Michel har det øverste ansvar for internasjonale kontakter, mens von der Leyen leder institusjonen med mest makt, nemlig EU-kommisjonen.
Hun selv ble ført til en sofa ved siden av Tyrkias utenriksminister som ble ansett å være på hennes "nivå protokollmessig sett".
I forrige uke var det oppvaskmøte i Europaparlamentet hvor hun åpent innrømmet at hun mente at hun tråkket på som kvinne, men ikke bare det. De europeiske verdiene om likeverd og likestilling var blitt trampet på av den tyrkiske president som ikke er kjent for særlig diplomatiske vilje, evner og ferdigheter. I tillegg skulle man drøfte hvorfor Tyrkia hadde trukket seg fra Istanbulprotokollen som skal hindre fysisk og psykisk vold mot kvinner i nære relasjoner.
Men det hjalp lite på situasjonen der og da. Von der Leyen sa at følte seg ensom i situasjonen. Det var et lite spark til sin med-president som bare beklager og beklager det inntrufne og lover at han vil opprette et eget ministerråd for likestillingsministrene! For øvrig sparket han tilbake ved å si at hans protokolltjeneste (Rådets) ikke hadde fått tilgang til å inspisere lokalene før møtet. Hadde det skjedd, hadde det nok blitt et riktig antall stoler.
Og så la han til: Men Kommisjonens protokolltjeneste var ikke en gang til stede. (Protokolltjenesten er folk som sørger for at alt er i orden fra bordstørrelse til hvor man skal sitte til hva man skal spise.)
Det var tydelig at Charles Michel mente at begge presidentene burde ha med sin egen protokolltjeneste slik at antall stoler ble riktig, selv om de ikke slapp inn på forhånd.
Så dermed var Kommisjonens egen skyld at det ble slik.
Mer om debatten i EU-parlamentet.