Sluttpakke

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Faksimili av Le Soir
Avisen Le Soir har rullet opp skandalen om sluttpakker i et offentlig eid selskap.

Belgia: Sluttpakke til 180 millioner kroner

En sluttpakke på samlet sett 180 millioner kroner til en engere ledergruppe på fire, hvorav en stakk av med hele 116 millioner alene, vekker oppsikt. Denne skandalen rulles ut i Belgia fordi det har skjedd i et selskap som eies av det offentlige.

Mannen som er skurken heter Stéphane Moreau og vil ikke uttale seg om saken til avisen "Le Soir" som har rullet opp denne historien gjennom tre uker etter en gravejournalistikk av beste sort.

Detaljene er overveldende og ofte forvirrende om hvordan han og en engere krets notorisk har grafset til seg penger og andre fordeler fra selskaper som skulle forvalte skattebetalernes penger og gi disse gode og billige offentlige tjenester.

Det litt grove bildet er at Stéphane  Moreau på et tidspunkt på 1980-90 tallet har meldt seg inn i et av de små kommunale sosialistpartiene i Valonia. Valonia har vært styrt av sosialistene siden krigen og Liege er selve bastionen med sin kull- og stålindustri. Det har hersket en form for samforstand mellom politikerne og industrien om at landsdelen skal satse på nye bransjer der de gamle har dødd ut.

Med en god økonomisk utdannelse, en stille og tillitsvekkende framferd har Moreau klatret i de kommunale selskapene som har ansvar for leveranser av blant annet gass, vann og strøm. Tidlig har han sett at små kommunale selskaper ikke var effektive og fikk satt i gang en ordning med interkommunale selskaper hvor han hele tiden selv har havnet på toppen. Samme strategi er brukt overfor en del lokale arbeideraviser som også er blitt samlet til konsernet Publifin. I tråd med digitaliseringen og kabelfjernsyn har man ekspandert  til å bli et mediahus med infrastrukturtilbud.

 Alt så lenge kjempebra ut og kommunene fikk sågar utbetalt utbytte fra selskapet mot tidligere å dekke underskudd og alle var fornøyde, og særlig de på innsiden.

Men så skjedde det noe og noen begynte å se på hvilke lønninger ledelsen hadde. De var høye, og ikke bare det. Det fantes administrasjonsutvalg hvor politikere satt med høye godtgjørelser, men hadde ingen  møter. Lønnskomiteen som fastsatte lederlønningene, hadde også gode ytelser for å sørge for at ledelsen fikk betalt i forhold til overskuddet som var imponerende.

Men på et tidspunkt i 2015/16 sprakk hele ballongen og etter en egen granskning av selskapet Publifin vedtok regjeringen i Valonia  i 2017 et tak for lønn i offentlig eide selskaper på rundt 2,5 millioner kroner i året. Granskningskommisjonen anbefalte for øvrig å sparke ledelsen i Publifin som var blitt et slags holdingselskap.

Det skulle også iverksettes i filialselskapet som het Nethys, et av flere i et mylder av ulike selskapsstrukturer.

I Nethys var det  hele 23 direktører som hadde en lønn over, delvis langt over det politisk vedtatte taket. Det så fint ut utad da  en rekke ledere måtte frasi seg lønn, offisielt.

Men, men, men: Innad ble de kompensert for bortfall av lønn ved hjelp av bonuser og økt pensjon. Styret ønsket at ledelsen skulle fortsette og ikke gå til private foretak. Stéphane Moreau har sågar vært ansatt i direktørfunksjonen som "eget selskap" og med skatt deretter.

I løpet av våren har Nethys skilt ut datterselskaper som er solgt til venner for ubetydelige beløp. Dette førte til at ledelsen har måtte gå og beslutningene opphevet.

Avisen Le Soir har avslørt at sluttpakkene har kostet selskapet intet mindre  enn 180 millioner kroner.

Nå letes det med lys og lykte etter lover og artikler som kan gjøre om på utbetalingene.

Foreløpig er letingen resultatløs.

I mellomtiden omtales sluttpakkene som "skammens penger" eller Eurolotto-gevinster!

(kas)