Slik blir EUs nye sirkuløær og gjenbruksøkonomi

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
EU satser på gjenbruk også kalt sirkulær økonomi.

Slik blir EUs gjenbruks- og sirkulærøkonomi.

Det offisielle navnet på norsk er sirkulær økonomi, andre kaller det for gjenbruk, kaste mindre og bruke ting om igjen i nye produkter. EU har selvsagt laget en handlingsplan for den sirkulære økonomien og som knyttes opp til grønn satsing og industripolitikk.

Robert Hansen beskriver planen.

EU-kommisjonen publiserte 11. mars 2020 en ny handlingsplan for å styrke arbeidet med å utvikle den sirkulære økonomien. Handlingsplanen er den del av EUs grønne avtale. Den henger også tett sammen med EUs industristrategi som ble publisert for kort tid siden. Planen skal bidra til å nå målet om klimanøytralitet innen 2050 og frakoble økonomisk vekst fra ressursbruk, samtidig som konkurranseevnen sikres og at alle blir inkludert. En studie gjennomført av Cambridge Econometrics i 2018 viste at EU kan øke BNP med 0.5 prosent og skape 700 000 nye jobber gjennom å styrke den sirkulære økonomien.

Planen fremmes med bakgrunn i en rekke utfordringer; innen 2050 vil forbruket tilsvare tre ganger jordens kapasitet. Forbruket av fossilt brensel, biomasse, metaller og mineraler vil fordobles de neste 40 årene og det årlige avfallet vil øke med 70 prosent innen 2050. Fokus er derfor på hvordan skape vekst som gir tilbake til naturen mer enn den tar, og holder ressursforbruket innenfor jordens tåleevne. Det er dette den sirkulære økonomien skal bidra til.

Kommisjonens handlingsplan her:

Øvrige dokumenter om den sirkulære økonomien og handlingsplanen:

Kort om prioriterte områder og tiltak i handlingsplanen

Planen inkluderer områder som bærekraftige produkter, sirkulære produksjonsprosesser, forbrukerperspektivet, elektronikk og IKT, batterier, emballasje, plastikk, tekstil, bygg og anlegg, mat og vann og karbonfangst og lagring.

Bærekraftige produkter

Den miljømessige konsekvensen av produkter kan best avgrenses i designperioden (80 prosent skjer i designprosessen). Det er for få insentiver for produsenter for å gjøre produkter sirkulære. Dette resulterer i at produkter ødelegges for fort, kan vanskelig gjenbrukes, repareres eller resirkuleres. EU har allerede planer og lover på dette området. Som Eco-designdirektivet (2009/125/EC). Basert på manglende fremdrift i gjeldende planer og lover vil EU fremme et lovforslag om bærekraftig produktretningslinjer. Formålet er å gjøre lovverket så dekkende som mulig. Dette skal gjøres gjennom å utvide Eco-designdirektivet til å inkludere produkter utover energirelaterte-produkter som det fra før allerede dekker.

Kommisjonen vil i tillegg, enten gjennom lov eller retningslinjer, vurdere reguleringer på følgende områder:

Styrke produkters varighet, gjenbruk, oppgraderingsmuligheter, reparasjonsvennlighet, energi og materielleffektivitet
Øke resirkulert innhold
Redusere karbon og klimaavtrykk
Redusere engangsbruk
Forbud mot ødeleggelse av usolgte produkter
Bidra til at flere varer selges som tjenester/styrke produsentens ansvar for produkter
Produkter som vil prioriteres er elektronikk, IKT, tekstiler, møbler, stål, sement og kjemikalier.

Forbrukere

Målet er å sikre at forbrukerne får tilgang til produkter som både er kostbesparende for forbrukeren og bra for miljøet. EU vil derfor foreslå endringer i EUs lovverk om forbrukerrettigheter. Informasjon om produkters varighet, tilgang til reparasjon, reservedeler og reparasjonsguider vil være sentrale områder. EU vil i tillegg foreslå å innføre en rett til reparasjon. EU vil også se på hvordan produktgarantier kan bidra gjennom endringer av direktivet om kontraktsregler for salg av varer (2019/771/EC). Selskapers rapporteringsplikt om eget klimaavtrykk vil gjennomgås. Kommisjonen vil i tillegg foreslå lovendringer om pålagt minimumsnivå/andeler av miljø/klima i offentlig anskaffelser (green public procurement). Påfulgt av en rapporteringsplikt for å måle fremdriften.  

Industri og produksjonsprosesser

Sirkulær økonomi er viktig i transformasjonen av industri for å oppnå klimanøytralitet og fremtidig konkurranseevne. I henhold til den nylig fremlagte industristrategien vil følgende tiltak prioriteres:

Vurdere muligheten for å styrke den sirkulære økonomien gjennom revisjon av direktivet om industrielle utslipp (2010/75/EU). 
Bidra til en næringslivsledet prosessens med mål om rapportering og sertifisering.
Fremme digital teknologi for sporing, søking og måling av ressurser.
Elektronikk og IKT

Elektronikkavfall vokser kraftig i EU (2 prosent årlig). Under 40 prosent av elektronikken er resirkulert. To av tre ønsker at de elektroniske varene skal leve lenger enn i dag. Kommisjonen vil derfor foreslå et sirkulær elektronikkinitiativ. Dette skal blant annet bidra til å forlenge levetiden til produkter.

I tillegg vil følgende tiltak prioriteres:

Innføre reguleringer for mobiltelefoner og PCer under Eco-designdirektivet (2009/125/EC) med mål om å sikre energieffektivitet, levetid, reparasjonsmuligheter, oppgradingsmuligheter, vedlikehold, gjenbruk og resirkulering. Printere og annet relevant tilbehør vil kunne bli inkludert hvis bransjen selv ikke kommer til enighet innen seks måneder.
Fokus på IKT som prioritert sektor for innføring av rett til reparasjon og rett til oppgradering.
Innføre reguleringer med mål om standardisering av blant annet ladere til mobiltelefoner.
Styrke innsamling og behandling av elektronisk avfall. Vurdere en EU-basert ordning for mobiltelefoner og PCer.
Revisjon av regler om skadelige materiale, inkludert i REACH og Eco-designdirektivet.


Batterier og kjøretøy

Det vil i inneværende år bli fremmet et nytt reguleringsrammeverk for batterier. Dette vil baseres på evaluering av batteridirektivet (2006/66/EC) og arbeidet til batterialliansen. Følgende tiltak vil inkluderes:

Regler for resirkulert innhold, styrke innsamling og resirkulering av batterier og sikre gjenvinning av viktig materiale. Samt bærekraft og åpenhetskrav for batterier om blant annet klimaavtrykk.
Vurdere utfasing av engangsbatterier.
Revidere ELV-direktivet om utrangerte kjøretøy (2000/53/EC) med blant annet fokus på krav om resirkulert innhold for utvalgte materialer.


Emballasje

I 2017 utgjorde emballasje 173 kg pr person i Europa. Kommisjonen vil revidere direktivet om emballasje og emballasjeavfall (94/62/EC) for å sikre at all emballasje innen 2030 er enten gjenbrukt eller resirkulert. I tillegg vil kommisjonen styrke gjennomføringen av direktivet om drikkevann for å sikre at drikkevann er lett tilgjengelig på offentlige områder. Målet er å:

Redusere overforbruk og avfall fra emballasje.
Bidra til at design fremmer gjenbruk og resirkulering. 


Plastikk

Det er forventet at forbruket av plastikk vil dobles de neste 20 årene. Kommisjonen vil foreslå bindende krav om resirkulert innhold og reduksjon av avfall for emballasje, materialer i bygg og anlegg og kjøretøy. Kommisjonen vil også sørge for riktig iverksetting av direktivet om engangsprodukter laget av plastikk (2019/904/EU).

Følgende tiltak vil i tillegg innføres:

Begrense bevisst bruk av mikroplast.
Utvikle merking, standardisering, sertifisering og reguleringer for å redusere ubevisst utslipp av mikroplast, samt hvordan mikroplast kan fanges opp.
Styrke vitenskaping kunnskap om konsekvensene av mikroplast.


Tekstiler

Under en prosent av all tekstil i verden resirkuleres til ny tekstil. 60 prosent av tekstiler i EU er produsert andre steder i verden. Kommisjonen vil foreslå en omfattende EU strategi for tekstiler. Målet er å styrke bærekraft og konkurranseevne.

Følgende tiltak vil innføres:

Innføre et nytt rammeverk for bærekraft inkludert Eco-design tiltak med mål om resirkulerbare tekstiler. Bidra til at virksomheter og forbrukere kan ta informerte valg og har tilgang til gjenbruk og reparasjon.
Bidra til insentiver for å utvikle varer som tjenester produksjon.
Medlemslandene skal innen 2025 sikre høy grad av innsamling av tekstilavfall.
Bidra til gjenbruk og resirkulering av tekstiler, blant annet gjennom å styrke produsentenes ansvar.


Bygg og anlegg

Bygg og anlegg utgjør nærmere 50 prosent av alt utvunnet materiale, og er ansvarlig for over 35 prosent av all avfallsproduksjon i EU. Kommisjonen vil foreslå en omfattende strategi for en bærekraftig bygg- og anleggsektor (kalt Sustainable Built Environment). Målet er å styrke det sirkulære-prinsippet i hele levetiden til bygg. Dette skal gjøres gjennom:

Revidering av byggevareforordningen (2011/305/EU) med mulighet for introduksjon av krav om andel resirkulert innhold.
Integrere livssyklus vurderinger i offentlig anskaffelser og vurdere målsettinger om reduksjon av karbon og karbonlagring.
Vurdere revisjon gjenvinningskrav i gjeldende lover for avfall ved bygging og rivning.


Mat og vann

Rundt 20 prosent av all matproduksjon går tapt eller kastes i EU. Kommisjonen vil gjennom avfallsdirektiv (2008/98/EC) foreslå målsettinger om kutt i matavfall. Farm-to-fork strategien vil gå gjennom hele verdikjeden fra produksjon til konsumpsjon. Det vil vurderes lovforslag knyttet til produkter til engangsbruk som bestikk og lignende. Det vil i tillegg fokuseres på hvordan man kan styrke gjenbruk av vann, inkludert i industrielle prosesser.

Avfall

EUs avfall utgjør årlig 2.5 milliarder tonn. Dette tilsvarer ca. et halvt tonn per person hvert år. Mange av de ovenfornevnte tiltakene vil bidra til å redusere avfallet. Målet er å halvere avfallet innen 2030. Kommisjonen vil i tillegg foreslå å harmonisere de separate avfallssystemene som finnes i dag. Dette vil inkludere en rekke ulike tiltak med fokus på tilgang til avfallsstasjoner og felles avfallsmerking av avfallskonteinere. Det vil innføres kvalitativ fjerning og sortering av farlig avfall. Det vil i tillegg komme en kjemikaliestrategi for bærekraft. Et velfungerende indre marked for avfall vil være viktig og grensekryssende initiativer vil bli støttet. Eksport av avfall vil også bli adressert. I dag eksporteres avfall ofte med lite fokus på konsekvensene av håndteringen hos mottageren. EUs avfall skal ikke skape avfallsproblemer i tredjeland. Kommisjonen vil revidere avfallstransportforordningen (1013/2006/EC) med formål om å hindre eksport av avfall som skader miljø og helse. 

Globalt perspektiv

EU vil på globalt nivå enten foreslå følgende initiativer eller gjennomføre egne tiltak for å påvirke utover egne grenser:

­Ta initiativ til en global avtale om plastikk.
Foreslå en global allianse for en sirkulær økonomi.
Ta initiativ til en internasjonal avtale om forvaltningen av naturresurser.
Bygge et sterkere samarbeid med Afrika.
Sørge for at handelsavtaler inkluderer målsettingene til den sirkulære økonomien. 
 

Gjennomføring av handlingsplanen

Gjennomføring av handlingsplanen vil baseres på en rekke ulike virkemidler. Hovedprinsippet bygger på at kommisjonen anbefaler medlemslandene å vedta eller oppdatere nasjonale handlingsplaner i tråd med ambisjonene til kommisjonens handlingsplan. Det er i handlingsplanen også en rekke forslag til å innføre nye eller revidere eksisterende direktiver og forordninger. Samt at kommisjonen vil gjennom det Europeiske Semesteret inkludere indikatorer, hvor medlemsland måles årlig på nasjonale prestasjoner, som støtter opp om handlingsplanens målsettinger. Det legges opptil ca. 35 lovforslag i inneværende kommisjonsperiode på fem år. De aller fleste lovforslagene vil ha EØS-relevans og vil derfor bli inkludert i EØS-avtalen.

 

Reaksjoner på handlingsplanen

Deler av planen vil av enkelte aktører oppleves som kontroversiell. For eksempel vil like telefonlader for alle telefoner bli dårlig mottatt av selskaper som Apple. Forbrukere derimot vil være positive til en styrket rett til reparasjon. Noe selskaper som lager elektroniske varer vil være langt mer skeptiske til. Ingen av disse interessekonfliktene er nye for EU. Om det blir lovendringer avhenger av gjennomføringsevnen til EUs institusjoner.

BusinessEurope er positive til handlingsplanen. Planen er bra for både klima og næringsliv:

Naturvernforbundet fremhever at planen inkluderer positive tiltak, men er for lite konkret og mangler reduksjonsmålsettinger:

SMEunited er bekymret for økte kostnader for små og mellomstore virksomheter:

 

 

 

Andre lenker

Svensk departementsnotat.

Dansk departementsnotat.

Norsk EØS-notat.

Kommisjonens handlingsplan fra 2015 om den sirkulære økonomien.