Reisetid er arbeidstid, men ikke betalt

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Maskot/NTB scanpix Reisetid er arbeidstid, men ikke alltid betalt

Reisetid er arbeidstid, men ikke betalt

Reisetid er å anse som arbeidstid, men nødvendigvis ikke betalt. Det er rettstilstanden etter at Høyesterett avviste en anke for Coca-Cola serviceteknikere organisert i Norsk Næringsmiddel og Nytelsesarbeiderforbund, NNN.

Det siste knekkpunktet kan behandles av Arbeidsretten på bakgrunn av lønnsbestemmelsene i Bryggeriarbeideroverenskomsten. Dette blir nå vurdert av forbundet sammen med LOs juridiske kontor. Spørsmålet kan også reises senere i år  i forbindelse med tariffoppgjørt og revisjon av avtaleverket.

 

Tidligere har EU-domstolen i Luxembourg slått fast det samme i en sak fra Spania som gjaldt montører av innbruddsalarmer. Dommen falt på bakgrunn av EUs arbeidstidsdirektiv som også gjelder i Norge. Høyesterett har tidligere sagt det samme i en sak om politifolk som blir omdirigert på veg til fast arbeidssted.

Les mer i Fri Fagbevegelse.

 

Høyesteretts ankeutvalg avviste 25. mars  å behandle «Cola-saken». Lagmannsrettens dom som fastslår at reisetiden til serviceteknikerne er å anse som arbeidstid blir dermed stående. Spørsmålet om reisetiden er omfattet av lønnsbestemmelsene i tariffavtalen, Bryggerioverenskomsten, kan eventuelt også bringes inn for Arbeidsretten, eller reises ved årets tariffforhandlinger.

LO-advokatene Stig Åkenes Johnsen og Lornts Nagelhus er LOs kontaktpersoner i denne saken.

 

En tilsvarende sak  ble behandlet i lagmannsretten tidligere bl.a. sa dette:

 

1.Om arbeidstaker utfører sine arbeidsoppgaver eller plikter i arbeidsforholdet
2.Om arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon
3.Om arbeidstaker arbeider
Lagmannsretten svarer ja på alle disse tre spørsmålene og konkluderer dermed med at reisetiden til serviceteknikerne er arbeidstid. I dommen sies det blant annet:

«……. er transport av teknikeren selv, verktøy og deler til første kunde og hjem etter siste kunde en helt nødvendig forutsetning for utførelsen av arbeidet hos kundene.»

«……… serviceteknikernes nødvendige reise fra hjemmet til første kunde og fra siste kunde og til hjemmet, er en integrert del av hans arbeid.»

«Etter lagmannsrettens syn medfører restriksjonene på serviceteknikernes handlefrihet i reisetiden fra hjemmet til første kunde og fra siste kunde til hjemmet, at de i denne perioden ikke kan «fritt og uavbrutt beskjeftige seg med egne interesser…..»

I dommen vises det til at hverken arbeidsmiljøloven § 10-1 eller EUs arbeidstidsdirektiv har regler om lønn eller annen godtgjørelse for arbeidstid. Om serviceteknikerne har rett på lønn for reisetiden må dermed måtte løses ut fra tariffavtale eller deres individuelle arbeidsavtale.

Lagmannsretten gjør her en konkret vurdering ut fra den aktuelle tariffavtalen og arbeidsavtalene og konkluderer under tvil med at det ikke er avtalt noen kompensasjon for den delen av reisetiden som ligger før kl. 0800 og etter kl. 1600.

Domstolen presiserer i sin avgjørelse at det ikke uten videre kan legges til grunn at arbeidstidsbegrepet i arbeidsmiljøloven § 10-1 har det samme innhold som i en tariffavtale eller i en individuell arbeidsavtale.