Regjeringen skeptisk til minstelønn

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Regjeringen vil vurderere EUs minstelønnsforslag sammen med partene i arbeidslivet.

Regjeringen skeptisk til minstelønn

Regjeringen er lite glad for at det innføres en EU-inspirert minstelønn. Det framgår at utenriksminister Ine Eriksen Søreides halvårlige redegjørelse i Stortinget nylig.Tidligere har den nå permitterte arbeidsminister Røe Isaksen gått i mot et slik forslag i VG, i tråd med LOs og NHOs ønsker. Utenriksministeren er litt mer forsiktig i omtalen av forslaget som nå skal "vurderes nøye". Utenriksdepartementet mener at det gjøres et unntak for land med en minstelønn fastsatt gjennom tariffavtaler.Men det er usikkert om det er en fullgod garanti. Det hun sier om minstelønn er dette:

"-28. oktober presenterte Kommisjonen et forslag til direktiv om tilstrekkelige minstelønninger i EU. Verken arbeidslivets parter i Norge eller regjeringen har ønsket EØS-regler som griper inn i lønnsdannelsen. Vi har arbeidet tett sammen med våre nordiske naboer i EU for å fremme vårt syn i forbindelse med utarbeiding av forslaget.

Det er derfor et viktig gjennomslag for Norge at Kommisjonens forslag presiserer at land hvor lønnen i dag settes gjennom forhandlinger mellom arbeidslivets parter, ikke skal pålegges å innføre lovfestet minstelønn.

Kommisjonen foreslår i stedet ulike regler for land med lovfestet minstelønn og land med lønnsfastsettelse gjennom kollektive avtaler.

Kommisjonen understreker i forslaget at de beste lønnsvilkårene oppnås i land hvor kollektivavtaler står sterkt. Det foreslås derfor å styrke kollektive avtaler i alle land og land med lavere organisasjonsgrad enn 70 prosent skal utarbeide handlingsplaner for hvordan dette skal økes.

I offentlige anbud pålegges tilbydere og hele leverandørkjeder å respektere de minstelønningene som eksisterer, enten gjennom lov eller avtale.

Regjeringen arbeider nå, i nær kontakt med arbeidslivets parter, med å vurdere de enkelte bestemmelsene i forslaget nærmere."

 

Utenriksministerens redegjørelse følger en fast mal, del en er den politiske utviklingen i EU som nå har vært preget av korona og økonomiske mottiltak mot dette, satsningen på en grønn og digital framtid samt endringer i innvandringspolitikken. Dette er saker som i hovedsak ligger utenfor EØS-avtalens virkeområder.

Del to er hva som har skjedd i EØS-sammenheng og hvor forslaget om minstelønn er sentralt, selv om det ikke er klart om det er EØS-relevant eller ikke.

Les hele redegjørelsen her.