Regjeringen kutter i EØS

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
EU-mabassadør Rolf Einar Fife skal lede forhandlingene med EU om EØS-penger

Regjeringen kutter i EØS-midlene.

Regjeringen har i sitt nylig vedtatte statsbudsjett for 2021 redusert bevilgningene til EØS med 275 millioner. Det skjer etter at Høyre kritiserte Senterpartiet for å dra ned bevilgningene i deres forslag til statsbudsjett. Like etterpå gjør regjeringen det samme selv.

Når EUs langtidsbudsjett 2021-27 mest sannsynlig blir godkjent av Europaparlamentet før årets slutt, starter en ny budsjettperiode for EØS-midlene. Det er penger som betales av Island, Liechtenstein og i særlig grad Norge med ca 99 prosent til EUs mer fattige medlemsland. Det er i hovedsak til tidligere øst-europeiske land, hvorav Polen drar av gårde med den største potten.

På nyåret er det " på an igjen" med nye forhandlinger som ikke blir noen lettere enn de foregående gangene. EUs økonomi er svekket etter finanskrise og nå økonomisk nedstengning i en rekke land som svekker den økonomiske veksten. Det at Storbritannia forlater unionen 1. januar etterlater også et stort hull i budsjettene som mange i EU vil " se til Norge" for å få tettet. Dermed kan budsjettkuttet måtte bli strøket og det er et spørsmål om hvor lurt taktisk det er å signalisere kutt.

Han som skal lede forhandlingene er ikke overraskende Norges EU-ambassadør i Brussel, Rolf Einar Five, som får med seg en del andre toppembetsmenn.  Forhandlingene vil bli vanskelige og vil kunne ligne på brexit i den forstand at eventuelle frister stadig vil bli overskredet og skjøvet på. Formelt utløper den nåværende avtalen 30. april 2021, selv om pengene løper fram til 2024.

Norge har kommet rimelig bra ut av korona-sitasjonen bl.a. ved hjelp av en del romslige hjelpepakker til næringslivet tappet direkte fra Oljefondet. Det har EU ikke kunnet gjøre. De har i stedet gått ut på det internasjonale lånemarkedet og skal hente inn over 7500 milliarder kroner som skal gå til de verst utsatte landene i EU, deriblant Italia og Spania.

Dette innebærer en kraftig endring i den europeiske integrasjonen siden man aldri tidligere har tatt opp lån i unionens navn. Dermed blir alle land til syvende og sist solidarisk ansvarlige for å tilbakebetale lånene, selv om det er noen større forpliktelser på de som får mest glede av pengene.

Norge bidrar ikke i en slik låneoperasjon, naturlig nok siden Norge ikke er EU- medlem.  Norge  er EØS-medlem og det gir en rekke rettigheter blant annet på det indre markedet, men det innebærer også forpliktelser.

Det kommer Norge til å føle nå.

(kas)