Regjerigns eu politikk

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Regjeringen vil arbeide mot en EU-regulert minstelønn Foto: iStock

Regjeringen EU-planer betyr nei til EU-minstelønn

Regjeringen legger opp til en "aktiv Europapolitikk" som er en gjengangeruttalelse fra ulike regjeringer. Sett i lys av NAV-sakene kan det ha mye for seg.

Men der øker også usikkerheten på om det som ble galt, likevel kanskje likevel ikke var det. Granskningsutvalget skal avgi sin innstilling til sommeren, mens ulike juridiske kretser gir ulike vurderinger. Noe av det siste som er framkommet er at Norge angivelig ikke spurte EU-kommisjonen direkte om hva den mente var korrekt tolkning. Det er en egen administrativ komite for trygdespørsmål som forløpende fortolker tvilstilfeller og der har Norge normalt deltatt. Les her på Rett24.

Et av de mer konkrete tiltakene i handlingsprogrammet er at Regjeringen sier at man vil påvirke EU i synet på minstelønninger hvor LO og NHO som kjent ikke ønsker bindende regler om.

 

Mer generelt sier arbeidet i 2020 sier den følgende:

Alt tyder på at 2020 vil være et svært viktig år for Norges samarbeid med EU. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har blant annet presentert sin «European Green Deal», som skal gjennomføre det grønne skiftet i Europa. Norge har ambisiøse mål for å redusere klimagassutslippene og samarbeider tett med EU for å oppnå disse. Samtidig er en sikker, rimelig og klimavennlig energiforsyning en forutsetning for effektiv klimapolitikk. Her vil norsk næringsliv kunne spille en avgjørende rolle, både som leverandør av energi og ikke minst den teknologien og kompetansen som kreves for å nå visjonen om klimanøytralitet i 2050. 

Nå som den nye Kommisjonen er på plass, vil det også komme initiativer innenfor en rekke andre områder som berører norske interesser. De viktigste er omtalt i dette arbeidsprogrammet, og en mer utfyllende oversikt finnes i listen over sentrale EU- og EØS-saker på regjeringens nettsider.

 

LO er mest opptatt av forholdene i arbeidslivet og om dette står det fra regjeringens side:

Ordnet arbeidsliv

Det skal være enkelt for EØS-borgere å søke jobb og investere i Norge, og tilsvarende for nordmenn i de andre EØS-landene. Fri bevegelighet i hele EØS-området er grunnleggende positivt for norsk økonomi.

Regjeringen støtter målsettingene i EUs sosiale søyle om like muligheter og lik adgang til arbeidsmarkedet, gode og rettferdige arbeidsvilkår, sosial trygghet og inkludering. Regjeringens mål er å sikre at nytt og oppdatert regelverk er forenlig med det norske trepartssamarbeidet og den norske velferdsmodellen. I sine politiske retningslinjer sier Ursula von der Leyen at hun som leder av Kommisjonen vil legge frem en handlingsplan for å gjennomføre den sosiale søylen.

 

Minstelønnsforslag

Som ledd i dette vil Kommisjonen legge fram et initiativ for å sikre at alle arbeidstakere har en rettferdig minstelønn. Dette kan oppnås enten gjennom kollektive avtaler, eller gjennom lovregulert minstelønn, avhengig av hva som er tradisjonen i det enkelte land. Verken partene i arbeidslivet eller myndighetene ønsker regler som griper inn i lønnsdannelsen i Norge. Regjeringen har nær kontakt med partene i arbeidslivet om saken, og vil fremme norske synspunkter overfor EUs institusjoner og medlemsland.

Grensekryssende arbeidslivskriminalitet i form av svart arbeid og andre lovbrudd er ikke forenlig med et ordnet og velfungerende arbeidsliv. Regjeringen tok høsten 2017 et initiativ overfor EU for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet på europeisk nivå. Dette er fulgt opp i politisk dialog med EU og medlemslandene. Initiativet vil bli videre fulgt opp i konkrete samarbeidsprosjekter og gjennom norsk deltakelse i det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA).

Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået ble besluttet etablert i juni 2019. Formålet er å bidra til å sikre rettferdig arbeidsmobilitet i det indre marked, og bidra til effektiv anvendelse og håndheving av EU-rett på arbeidsmobilitetsområdet og knyttet til trygdekoordinering. ELA skal likevel ikke gripe inn i medlemslandenes kompetanse og partenes autonomi. ELA er et samarbeidsorgan, og skal bl.a. bidra til samarbeid og informasjonsutveksling samt støtte felles tilsyn mellom landene, herunder bidra til å bekjempe svart/uformelt arbeid. Norge deltar allerede aktivt på de samarbeidsarenaer som vil inngå i arbeidsmarkedsbyrået. I statsbudsjettet 2020 er det satt av midler til norsk deltakelse i ELA og til Arbeidstilsynets oppfølging.

Et fond for anstendig arbeidsliv

Regjeringen lanserte fondet for anstendig arbeidsliv under EØS-midlene i 2018, og til nå er 46 prosjekter finansiert i 14 land.  Det er til sammen satt av ca. 150 millioner kroner over en periode på sju år til anstendig arbeid og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet under EØS-finansieringsordningene 2014-2021.

Arbeidstilsynet har samarbeidsavtaler med en rekke land og gjennomfører et operativt samarbeid med arbeidstilsynene i Estland, Latvia, Litauen, Bulgaria og Romania. Formålet er å styrke samarbeidet om konkrete tilsynssaker og dele kunnskap om god praksis. Tiltakene finansieres gjennom EØS-midlene. Gjennom deltakelsen i EU-programmet om sysselsetting og sosial innovasjon (EaSI) har arbeidstilsynene i de nordiske landene, Estland og Latvia fått økonomisk støtte til et samarbeid om å utvikle informasjon og kunnskap om innsats mot arbeidslivskriminalitet.

Problemer i vegtransportområdet

Regjeringen arbeider for at regelverket på vegtransportområdet utformes slik at det reduserer mulighetene for misbruk og svindel knyttet til sosiale rettigheter og trafikksikkerhet. Norske myndigheter følger blant annet opp arbeidet via Road Alliance. Norske myndigheter vil videre arbeide for å styrke samhandlingen med kontrollmyndigheter i andre EU-land. Deltakelse i organisasjonen Euro Control Route kan være et aktuelt alternativ for økt samhandling, og vil sonderes videre i 2020.

Begrense trygdeeksporten

Regjeringen vil søke å påvirke beslutningsprosessene i EU når det gjelder endringer i regelverket om trygdekoordinering, slik at det blir mulig å begrense eksport av visse trygdeytelser gjennom indeksering eller kostnadsjustering.

Arbeids- og velferdsetaten (Nav) har over tid hatt en feilaktig tolking av artikkel 21 i  trygdeforordningen. Etter folketrygdloven kan korttidsytelser (sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger) normalt ikke utbetales til personer som oppholder seg utenfor Norge. I sin praksis har det feilaktig vært lagt til grunn at dette også gjelder ved midlertidige opphold i annet EØS-land for personer bosatt i Norge. Det følger av trygdeforordningen og rettspraksis i tilknytning til denne, at man ikke kan stanse utbetalinger av slike kontantytelser bare med den begrunnelse at mottakeren bor eller oppholder seg i et annet EØS-land enn det landet som utbetaler ytelsen. Regjeringen har satt ned et utvalg for å få gjennomført en grundig og fullstendig gjennomgang av saken, med sikte på å avdekke hvordan feilen har kunnet skje og pågå over så lang tid. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. juni 2020.

EØS-midler skal brukes mot ungdomsledighet

Ungdomsledighet og fattigdomsbekjempelse er prioriterte områder for EØS-midlene, og det er etablert et eget fond for å motvirke ungdomsledighet for mottakerlandene, samt Spania, Italia og Irland. Prosjektene ble igangsatt høsten 2018. I tillegg er det etablert et separat fond for regionalt samarbeid under EØS-midlene. Søknader om finansiering under dette fondet ble valgt ut i januar 2020.

Hele programmet finnes her