Prakariater i alle land foren eder

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Også ved britiske sykehus aksjoneres det for bedre vilkår.

Prekariater i alle land foren eder

Prekariater i alle land foren eder, er et slags slagord for en ny fagbevegelse i Storbritannia.

Sist oppdatert:

 

Prekariater i alle land, foren eder. For de som synes de har hørt oppropet før, er det ikke helt likt originalen til Karl Marx som skrev det i sitt kommunistiske manifest hvor det het:Proletarer i alle land foren eder.

Mens proletariatet har funnet sammen i fagforeninger er "prekariatet"  ofte de som står utenfor  det ordinære jobbmarkedet og de med  heltidsjobb, tariffavtale og tilleggspensjon.

Utrykket er «skapt» av økonomen Guy Standing og beskriver de som står nederst på stigen i et stadig mer usikkert arbeidsliv. De med tilkallingsjobber, nulltime-kontrakter, usikker jobb i et bemanningsforetak. Tidligere ble de omtalt som «a-typiske» jobber, nå er de blitt typiske og har fått navnet «prekariatet» siden ordet «prekært» på engelsk og fransk betyr usikkert.

Men nå skjer det en ny utvikling i Storbritannia hvor flere av disse går sammen, lager sin egen fagforening og reiser krav direkte overfor arbeidsgiver.

De tradisjonelle fagforeningene virker som delvis å ha gitt opp denne gruppen som de mener er for vanskelig å organisere. Blant disse er Deliveroo som ligner selskapet Foodera i Norge gjennomførte en «vill» streik for å få tariffvilkår. Ved hjelp av Fellesforbundet fikk de det.

Et eksempel fra Storbritannia kommer fra det statlig kontrollerte sykehuset St. Mary´s midt i London. I ni dager i oktober i fjor streiket alle ansatte i rengjørings- og cateringsfirmaet Sodexo som hadde kontrakt med sykehuset.

Under faner som bl.a. sa: «Vi er ikke den dritten som vi vasker bort» samlet de seg utenfor hovedinngangen hver morgen.

Mange av disse var innvandrere noe som påvirket litt av aksjonen som inneholdt sanger, bruk av megafoner og servering av mat, litt «show» med andre ord.  De hadde gått med i et lite fagforbund som kaller seg Forente stemmer i verden, UVW, United Voices of the world,

En av deltakerne, Loreta Younsi, sa nylig til avisen Financial Times at de ikke ble hørt før de brøt inn fysisk i sykehusets styremøte med sine krav om høyere lønn og fast ansettelse.

Resultatet var at styret besluttet at lønna i selskapet, som hadde fått vaskekontrakten, skulle opp fra den statlige minstelønn på 8,21 Pund ca 10 kroner pr. time til det som heter «Londonlønn å leve av» som er £10.75. Samtidig avsluttet de prosessen med å sette kontrakten ut på fornyet anbud og valgte å ansette alle som sykehuset.

Foreningen UVW United Voices of the World har organisert en rekke aksjoner for bedre lønn, bedre sykeforsikring og annet en rekke steder inkludert London School of Economics som er  alle «økonomiskolers mor» slik som Bedriftsøkonomisk Institutt og Norges Handels Høyskole.

UVW teller kun 3000 medlemmer, men hevder at de vokser med et par hundre medlemmer hver måned. Det finnes også en annen organisasjon som står utenfor britisk LO (TUC) som heter Workers’ Union of Great Britain med 4800 medlemmer. De er mest kjent for å ha utfordret Uber i rettsapparatet og har vunnet i en instans ved at Uber-sjåfører ikke er å anse som «selvstendige næringsdrivende». Nå skal saken til britisk Høyesterett.

Begge organisasjoner er mer grasrotdrevne enn de etablerte forbund som ofte inngår avtale om «gjensidig godkjenning»  en slags Hovedavtale som innebærer regler for når man kan streike. I disse to organisasjonene går det mer spontant for seg og de hevder selv at nettopp det gjør at de vinner fram. De må ikke følge reglene på samme måten som etablerte forbund. Kritikken går også lenger i typen utsagn: -De kommer og krever kontingenten og så går de. Det er aldri møter om noen ting.

I likhet med de fleste land i verden går antall organiserte tilbake. I 2018 var det 23,4 prosent som er  halvparten av toppåret 1979 da statsminister Margareth Thatcher herjet på sitt verste med britiske gruvearbeiderne. TUC (LO) anslår nå at det er 3, 8 millioner personer som er «prekariat». TUC har selv rundt fem millioner medlemmer som også er en halvering fra 1979 som har medført sterke kutt i staben og organiseringsevnen.

Organisasjonsarbeider, Michael Dooley, i det 130 år gamle forbundet GMB med 630000 medlemmer, er skeptisk til aksjonsformene til konkurrentene. Han sier til Financial Times at først må man etablere en hær, før man går i krigen. Det kan ende opp med bortfall av lønn og demoraliserte medlemmer hvis man ikke vinner striden.

Fagbevegelsen står sterkest i middelinntekstgruppene med fulltidsjobb,

fastjobb gjerne med klare yrkeskrav og hvor det store flertall er menn, eldre enn 35 år. I «prekariatet» finner man ufaglærte unge kvinner ofte innvandrere med dårlig engelskkunnskaper. Disse er ofte blitt oversett av fagforbundene. Men GMB gjør en innsats har sikret feriepenger til de som leverte varer fra Hermes, bedre lønn for rengjøring  på London Universitet og St. Mary’s sykehuset.

De to nye forbundene har tatt i brukt utradisjonelle metoder og arrangerer morgenmøter når ansatte går av nattskiftet klokka sju med kaffe og noe å bite i sammen med kollegaer. Det bys også på musikk og informasjon om gratis språkundervisning i engelsk og fri rettshjelp.

De opptrer mer konfronterende enn de etablerte og er skeptiske til «gjensidige godkjenningsavtaler» som forplikter arbeidsgiver å forhandle md fagforeningen. Det tar fokus bort fra kjappe aksjonsformer som tvinger ledelsen til å komme til forhandlingsbordet, sier en talsmann for UVW. Det kan være et toegget sverd. Ved University College i London organiserte IWGB rengjørere og sikkerhetsvakter og krevde forbedringer  i pensjonsytelser og sykelønn mellom fast ansatte og innleide.

 

Ledelsen nektet og ville kun ha med den offisielle fagforeningen å gjøre, og foreslo at det skulle skje en utjevning i løpet av to år. Fagforbundet UNISON aksepterte avtalen om to års gjennomføring. IWGB sendte ut streikevakter en kald dag i januar med krav om raskere gjennomføring og fikk gjennomslag fordi toppledelsen grep inn.

De to fagforeringene brer ut vingene nå til mer profesjonelle yrkesgrupper som akademikere,  jurister og filmarbeidere som også har fått mer usikre forhold enn før.

(kas)