Polens valg: Mer av det samme

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Polen finner seg ikke til rette i EU og føler seg dårlig behandlet

Polens valg: Mer av det samme

Valget i Polen overrasket lite. Regjeringspartiet Lov og rettferdighet , PiS, gjorde som ventet et brakvalg og sikret seg rent flertall i nasjonalforsamlingen, Seimen med 239 representanter av 460. Men det oppnådde ikke 276 delegater som hadde gitt parlamentarikerne en vetorett overfor forslag fra presidenten. De fikk 43,6 prosent av stemmene. Politisk betyr det bare mer av samme.

Opposisjonen hadde fått samlet seg bedre enn sist og både et noe mer ytterliggående venstre- og et høyreparti kom inn.

 Venstrepartiet Lewica kom inn igjen etter å ha blitt kastet ut for fire år siden fikk 12,4 prosent, et konservativt EU-vennlig parti PSL fikk 9,1 prosent

Et høyreparti KONFEDERACJA passerte sperregrensen med sine 6,4 prosent.

 

Mens Arbeiderpartiet i Norge på 1930-tallet hadde slagordet "By og land, hand i hand", ble dette mer: "By og land, mann mot mann".

 

Flere observatører snakker mer og mer om et Polen A og et Polen B. Polen A er de som har tjent godt på privatiseringen, EU-medlemskapet og har ofte frie yrker i byene. Polen B er de som har sett forskjellene bare øke og ser seg etterlatt i den sterke økonomiske framgangen landet har hatt. De  tror ikke at veksten har noe med EU-medlemskap å gjøre, noe som de er skeptisk eller fiendtlige innstilt mot.

Regjeringen  har kunnet flyte på den økonomiske veksten og fulle statskasser som har gått til økt barnetrygd som ligger over norsk nivå. Man får nå 1200 kroner pr. barn også fra det første. Før fikk man kun for barn nummer to og oppover. Samtidig lovet PiS en lovfestet høyere minstelønn etter valget.

 

Dette har varmet tradisjonelle katolske hjerter som mener at familien er samfunnets midtpunkt og grunnmur og at den kristne kjernefamilien med mor stort sett hjemme er å betrakte som en del av polsk kultur, i sterk motsetning til samboerskap mellom likekjønnede og adopsjon for homofile.

En viktig del av regjeringens politikk har vært kritikk av EU og innblanding fra Brussel som har kritiserte den polske regjeringens håndtering av domstolsvesenet og offentlig eide massemedia. EU tok denne uken nye skritt mot Polen.

Man venter  at denne holdningen fra regjeringens side  kan bli forsterket ,men først etter at EUs flerårige budsjett (2021-27) er på plass som kan sikre landet mere landbrukssubiser og annet. Landets nye kommisær i Brussel har nettopp fått ansvar for landbrukspolitikken.

En framtredende politiker sa nylig at: -Når jeg får ros fra kollegaer i EU, føler jeg at jeg er på gal veg. (kas)