Polen er blitt EUs største hodepine

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Kan Polen miste sin stemmerett i EU?

Polen er blitt EUs største hodepine

Polen er blitt EUs største hodepine og pinen bare øker. Regjeringspartiet "Lov og rettferdighet, som det konservative britiske tidsskriftet The Economist for øvrig har døpt om til "Lovløs og Urettferdighetspartiet", PIS, har fremmet en lov som klart begrenser domstolenes uavhengighet.

Det strider mot grunnleggende prinsipper som EU og demokratiske stater er basert på. Polen har også forpliktet seg til de samme prinsipper da landet ble opptatt i det gode selskap i 2004.

Problemet er at EU ikke riktig vet hvordan de skal kunne håndtere problemet. De kan ikke kaste ut Polen og det var lettere å kreve endringer før de ble medlem. Nå har Europadomstolen ECJ i Luxembourg sagt at flere av disse lovendringene ikke er akseptable, og at dommere som er oppnevnt etter de nye reglene ikke kan godkjennes. Polens regjering slo i desember tilbake og forbyr dommere å følge EU-retten.

Justisvesenet er i ferd med å bli todelt mellom dommere som støtter seg på Høyesterett som er mot reformen og det som heter Grunnlovstribunalet  hvis leder  er enig med regjeringen. Det er også opprettet et eget disiplinærutvalg for dommere som skal slå ned på dommere som bryter straffeloven. Reformen innebærer at politikerne får langt mer innflytelse over oppnevningen av dommere og i sin ytterste konsekvens kan avsette dommerne som man "ikke liker".

 EU-kommisjonen har bedt EU-domstolen om at dette utvalget må oppheves.

Det polske Senatet, hvor PIS-partiet ikke har flertall, kan ikke endre selve lovene, men sende dem tilbake til nasjonalforsamlingen for justeringer. Det har de allerede gjort en gang.

Den 11. januar kunne man se en svartkledd mars av dommere, også utenlandske, i deres  kapper i Warszawas gater, deriblant lederen for polsk Høyesterett Malgorzata Gersdorf .

EU-kommisjonen innledet allerede i 2017 "artikkel 7- prosedyren" som kan bety at landet kan miste sin stemmerett i EUs organer. Men det betyr at alle øvrige nå 26 EU-land må være enige og det er de ikke. Ungarn er en alliert av den nåværende polske regjeringen og vil stoppe alle slike framstøt.

Det andre virkemidlet er at man strammer inn på pengestrømmen fra EUs kasser til Polen. Nå drøftes EUs langtidsbudsjett 2021-27 og der kan man gjøre noe med polsk landsbruksstøtte. Men det forutsetter også enighet blant de øvrige og en slik enighet er ikke i sikte. EU-toppmøtet i Brussel i går og i dag ga heller ikke grønt lys til noen enighet. Se dekning her.

EU-lederne blir ikke enige.

Dermed forblir Polen den irriterende steinen i EU-skoen og som utfordrer selve EUs rettsgrunnlag.