Polen - unntak fra demokrati og pandemi?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB scanpix Viser mikrobilder av Cornoa-viruset.

Polen: Presidentvalget utsettes.

EuroLOggen: Presidentvalget i Polen utsettes, siden landets Høyesterett antagelig vil kreve det. Regjeringen, bestående av lov og ordenpartiet PIS, ønsket i det lengste å holde presidentvalg som planlagt den 10. mai dvs førstkommende søndag og som postvalg. Etter sterkt kritikk fra opposisjonen og EU utsettes valget til høsten.

Sist oppdatert:

 Utviklingen i Polen har kommet i skyggen av Ungarn og fått mindre oppmerksomhet, men er ikke mindre bekymringsfull av den grunn. Ifølge stiftelsen V-DEM sin rapport fra 2020 kommer Polen på tredjeplass i Europa i negativ utvikling i retning autokrati det siste tiåret, etter Ungarn og Tyrkia.

Et likhetstrekk mellom Ungarn og Polen er at regjeringene nå bruker pandemien som en unnskyldning for å styrke og utvide sin politiske makt. Polen skulle ha gjennomført presidentvalg 10. mai 2020.  Det er dette valget som skapte både utfordringer og bekymringer. Fra før har Polen i en god stund vært i krangel med EU-kommisjonen om endringer i sammensetningen av landets rettsinstanser.

Polen er som de aller fleste andre land rammet av pandemien. Regjeringen strammer inn tiltakene ovenfor innbyggerne for å begrense spredningen. Til og med militæret er tatt i bruk for å sikre etterlevelse i byene. Samtidig så unngår regjeringen for enhver pris å erklære unntakstilstand. Det har seg slik at i henhold til grunnloven så vil en unntakstilstand kreve at presidentvalget må utsettes. Det passer dårlig for det sittende Lov og Orden partiet som også har landets president. En president de ønsker gjenvalgt. Valgkampen om presidentvervet er derimot ironisk nok stanset på grunn av pandemien. Regjeringen har innført det de kaller for «state of epidemic», og på denne måten har de tilsynelatende unngått bestemmelsene i grunnloven.

Midt i denne utviklingen så har regjeringen helt til det siste påstått at valget den 10. mai kan gjennomføres som vanlig. Det står i sterk kontrast til de harde tiltakene som er innført for å stoppe pandemien. Regjeringen har i tillegg åpenlyst truet lokale myndigheter som har ytret ønske om å avstå fra å gjennomføre valget lokalt. Polen har over 30 millioner velgere som potensielt skal samles for å avgi stemme i lokale valgkretser. Polen er for øvrig et av de landene med lavest valgoppslutning, men akkurat presidentvalget er noe som vanligvis engasjerer. Valgdeltagelsen ligger rundt 57 prosent for presidentvalgene.

Denne situasjonen har naturlig nok ført til massiv debatt og kritikk. Derfor har regjeringen for kort tid siden foreslått at valget kan gjennomføres gjennom poststemming. Dette krever endring av landets valglov. Og forslaget om poststemming er i seg selv brudd på valgloven som sier at den ikke kan endres mindre enn seks måneder før valget. Dette bryr ikke regjeringen seg om. De har til og med byttet ut den nasjonale sjefen for landets postvesen med en mer partilojal karakter for å være på den sikre siden. Meningsmålinger viser at 80 prosent av befolkningen støtter en utsettelse av valget.

Etter at Verdens Helseorganisasjon (WHO) erklærte pandemien den 12. mars i år har kun tre land gjennomført valg. Disse er Vanuatu 19. mars, Kiribati 14. april og Sør-Korea 15.april. Av disse tre er det kun Sør-Korea som har vært hardt rammet av pandemien. Dette til tross så var valgoppslutningen 66 prosent. Noe som er den høyeste deltagelsen siden 1992. Men så ble valget også gjennomført med betydelige sikkerhetstiltak for å forhindre spredning av pandemien. En organisering av valget som polske myndigheter ikke vil kunne klare å gjennomføre med de knape tidsfrister de har satt for gjennomføring.   

Den siste utviklingen i Polen har skapt få offentlige reaksjoner fra EU-kommisjonen. EU-kommisjonen har i forbindelse med de tidligere krumspringene til den polske regjeringen vært tydelige og aktive. Denne gangen er de mer avventende og legger ansvaret for gjennomføring av valg nasjonalt til de nasjonale myndighetene. Det er de nasjonale myndighetene sitt ansvar å gjennomføre valg i henhold til egne grunnlover er budskapet. Europaparlamentet har i uttalelser vært mer vokal i sin kritikk av både Ungarn og Polen. Parlamentet er bekymret for utviklingen i Polen og forventer at grunnleggende rettigheter respekteres, også i krisetider. Den polske regjeringen er på sin side ikke skyggeredde i sin kritikk av EU som de mener blander seg urettmessig inn i nasjonale spørsmål de ikke har noe med. En kritikk som følges opp jevnt av regjeringsvennlige nyhetsaktører. Dette til tross er det polske folk blant de mest EU-vennlige.

Den pågående krisen har også hatt konsekvenser for fagbevegelsen og den sosiale dialogen. Regjeringen fremmet først et lovforslag som skulle gjøre det mulig å hindre fagbevegelses innflytelse i situasjoner hvor arbeidsgiverne mente det var nødvendig med endringer i lønns- og arbeidsvilkår. Etter massiv kritikk fra fagbevegelsen ble dette punktet fjernet, men til alles overraskelse så fremmet parlamentsmedlemmer fra regjeringspartiet nye endringer som ble vedtatt i parlamentsbehandlingen. Med den nye loven i hånd kan nå landets statsminister fjerne medlemmer fra den polske trepartskomiteen. Hvorfor en organisasjon kan fjernes er basert på bestemmelser som er så åpne at det er stort rom for tolkning.

Både polske arbeidsgivere og fagbevegelse har kritisert vedtaket. De europeiske sosiale partene har i et fellesbrev til den polske regjeringen også kritisert vedtaket. Den polske fagorganisasjonen OPZZ har ofte kritisert den sittende regjeringen for angrep på demokratiske spilleregler. Dette vedtaket førte også til at den polske fagorganisasjonen Solidaritet, ofte en av regjeringens sterkeste tilhengere, kom med kritikk. Med denne lovendringen har regjeringen tatt et nytt skritt i retning av å svekke både partenes uavhengighet, og svekket åpenhet og innsyn i regjeringens arbeid.

I kjølvannet av pandemien arbeider også regjeringen med andre lovforslag. Det er blant annet foreslått endringer i abortloven, igjen. For en stund tilbake så forslo regjeringen endringer i abortloven. Disse ble trukket etter massiv mostand og demonstrasjoner over hele Polen. I disse dager hvor demonstrasjoner ikke er lov er det et åpent spørsmål hvordan folk skal kunne utøve motstand mot en regjering som vil undergrave grunnleggende rettigheter.   (rrh)