Østerrike sier tja til minstelønn

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Østerrike har høy organisasjonsgrad og avtaledekning og ser med ro på en mulig europeiske minstelønn

Østerrike sier tja til minstelønn.

I Østerrike har man en dekningsgrad på 98 prosent for de kollektive tariffavtaler. Derfor mener Østerikes fagbevegelse at et mulig direktiv om minstelønn neppe vil by på praktiske problemer der, siden en mulig lovbestemt minstelønn vil kun berøre de som ikke er dekket av tariffavtaler.

Utgangspunktet for den nye debatten i Europa omkring en mulig lovbestemt eller avtalebasert minstelønn, er at EU-kommisjonen vil komme med et forslag i løpet av 100 dager fra 1. desember. Nå antydes det at et slikt forslag kommer på høring til partenes 14. januar. Det møter ulike reaksjoner avhengig av hvilket land man bor i. De nordiske landene er mot en regulering som griper inn i den nordiske modellen, mens fagbevegelsen særlig i Øst-Europa ønsker seg en slik ordning. I de fleste land i EU (22) er det allerede i dag en ordning med lovbestemt minstelønn, slik at et EU-forslag kanskje ikke vil innebære den største forskjellen likevel for dem.

Her kan du lese mer om forholdene i Østerrike hvor man går helt tilbake til 1928 da man fikk en etablert dialog mellom partene i arbeidslivet som har vedvart helt opp til vår tid. Men med en kommende arbeiderfiendtlig regjering i sikte,selv med et grønt parti, forventer man seg lite drahjelp fra den siden. Også arbeidsgiversiden har begynt å reise seg fra forhandlingsbordet og ser gjerne at regjeringen kjører fram en mer aggressiv og fiendtlig politikk overfor fagbevegelsen som står sterkt på grunnplanet.

Les  mer om minstelønn i Europa.