Om pakker fra EU og motbakkeløp

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Om pakker fra EU og motbakkeløp

Deler av EUs «Ren energi-pakke» er nå på høring i Norge. Pakka reviderer og erstatter blant annet regler for kraftmarkedet, som er del av EUs tredje energimarkedspakke. Men hva innebærer de nye reglene? Her er et forsøk på en veiledning.

Av Ragnar Semundseth, energiråd ved Norges delegasjon til EU

EØS-arbeid har blitt sammenlignet med motbakkeløp. Det er en idrett for spesielt interesserte, og den fremste egenskapen for utøverne er utholdenhet. Som «EØS-byråkrat» kjenner jeg meg ikke helt igjen i beskrivelsen. Kanskje med unntak av dette med utholdenhet.

Den som følger med på EU-saker, vet at prosessene ofte strekker seg over lang tid. Fra Kommisjonen lanserer et initiativ, kan det ta flere år før disse omdannes til vedtatte EU-regler. I denne perioden foregår det gjerne høringer, komitebehandlinger og interne diskusjoner i Kommisjonen. Når Kommisjonen først har lansert forslaget, skal saken behandles i Rådet og Europaparlamentet. Både Rådet og Europaparlamentet bruker uker og måneder på interne diskusjoner, før de til slutt vedtar en holdning til forslaget. Deretter må institusjonene forhandle seg imellom før et endelig vedtak kan fattes. Dette markerer slutten på en lang prosess i EU. Men det markerer bare startskuddet på EØS-behandlingen i EFTA-landene.

Joda, utholdenhet er en god egenskap å ha.

En sak vi EØS-byråkrater har jobbet med i lang tid, er den såkalte «Ren energi-pakka». Dette var en sentral del av EUs energiunion, som var et av Juncker-kommisjonens store prosjekter. En kort repetisjon: EUs energiunion ble lansert i 2015, med brask og bram. Noen undret seg over at en europeisk union kunne lansere nok en union, og hva dette i så fall innebar. Ganske raskt ble det klart at energiunionen var en samlebetegnelse på alle initiativer knyttet til EUs energipolitikk. Mye av innholdet var velkjent, men ambisjonene økte og tempoet ble intensivert.

Kommisjonen har levert under energiunionen i form av fire pakker med foreslått lovverk: Først en sommerpakke (juli 2015) og en vinterpakke (februar 2016). Så enda en sommerpakke (juli 2016) og nok en vinterpakke (november 2016). De som er interessert i historien, finner detaljene på energifakta Norge.

Det er den andre vinterpakka som til slutt ble døpt «Ren energi-pakka». Eller «Clean Energy for all Europeans», som Kommisjonen valgte å kalle den. Etter Kommisjonens lansering før jul i 2016, ble pakka behandlet i Rådet og Europaparlamentet. Direktivene og forordningene ble endelig vedtatt i løpet av 2018 og 2019. Det er disse EU-reglene som nå har kommet i EØS-prosess. For Norge, Island og Liechtenstein betyr dette oppfølging i tråd EØS-avtalens formål om å sikre blant annet felles regler og like konkurransevilkår i EØS.     

Så hva er innholdet i Ren energi-pakka?

Spørsmålet kan besvares ganske kort eller veldig detaljert. La meg gjøre et forsøk på begge deler. Den som ønsker den korte forklaringen, kan fortsette å lese. Den som ønsker den lange, kan gå rett til lenkene under. Lenkene går til EØS-byråkratenes ukjente skattekammer – nemlig EØS-notatbasen. Her ligger en detaljert beskrivelse av alle nye EU-regler som vurderes innlemmet i EØS. Dessverre er inntrykket at bare de aller mest interesserte vet at basen i det hele tatt eksisterer.

De åtte rettsaktene i EUs Ren energi-pakke kan grovt sett deles inn i to kategorier. Den første kategorien består av tre reviderte rettsakter under tredje energimarkedspakke. Det dreier seg om revidert elektrisitetsforordning, revidert elmarkedsdirektiv og revidert Acer-forordning. I tillegg er det en ny forordning om planer for håndtering av krisesituasjoner. Det er disse fire EU-reglene som nå er på høring i Norge. Alle som har tanker og oppfatninger, er velkommen til å gi sine innspill før 15. september. Høringssiden ligger her.

For Norge er dette et viktig regelverk. Vi er del av et nordisk kraftmarked, hvor vi har samarbeidet om markedsbasert kraftomsetning i mange år. Det nordiske markedet er videre integrert med resten av EUs kraftmarked. Rent fysisk har vi flere strømkabler til våre naboland, og flere er under utvikling.

Reglene som nå kommer vår vei, er til dels tekniske bestemmelser om hvordan det felles kraftmarkedet skal fungere. Og premisset for et felles marked, er nettopp at reglene er noenlunde like. Som forbrukere har vi selvsagt også interesse av at markedet virker, siden det i siste instans bestemmer størrelsen på strømregninga vår.

I tillegg til markedsreglene, inneholder Ren energi-pakka en ny forordning om styringssystemet for energiunionen, revidert fornybardirektiv, revidert energieffektiviseringsdirektiv og revidert bygningsenergidirektiv. Disse har ikke kommet riktig så langt i EØS-prosessen foreløpig. Det er gjennomført høringer i to omganger, på de tre førstnevnte og på sistnevnte.

Som det oppsummeres i regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2020: Det arbeides nå med gjennomgang av innholdet i de endelige og vedtatte rettsaktene, og vurdering om rettsaktene er relevante for innlemmelse i EØS-avtalen (EØS-relevans), samt eventuelle behov for EØS-tilpasninger og endringer i norske lover og forskrifter. Dette er omfattende arbeid som vil ta tid. Påfølgende forhandlinger med EU om EØS-tilpasninger vil også ta tid.

Ja, utholdenhet er en god egenskap i EØS-arbeidet. Men kjedelig er det ikke!