Og der kom minstelønnforslaget.

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Skal det bli en slags europeisk minstelønn eller er det en sak for nasjonalstaten? EU vil ha en form for felles regler men vet ikke hvordan.

EUs tanker om minstelønn er fortsatt uklare.

Tirsdag forrige uke sendte EU-kommisjonen opp en forsinket nyttårs rakett. På den sto det "minstelønn" og da den eksplorerte og dalte ned i EUs snart 27 medlemsland ble mottakelsen høyst forskjellig. Men hva forslaget egentlig betyr helt konkret forblir fortsatt uklart.

Sist oppdatert:

I de 22 land som allerede  har en lovbestemt minstelønn  nikket man svakt bifallende til forslaget. Men oppe i det "mørke og kalde Nord" hvor frykter man det verste, blir forslaget blankt avvist fordi man er redd  en massiv henrettelse av den nordiske modellen.

I hverken Danmark eller Sverige  har man i dag en lovbestemt minstelønn. De har heller ikke regler for å allmenngjøre hele eller deler av en tariffavtale hvor det som regel er fastsatt en minstelønn, slik man kan gjør i Norge.

Nå har EU-kommisjonen lovet og forsikret og nesten garantert at deres endelige forslag som først kommer senere i vår, ikke vil ha noen negativ effekt i land hvor arbeidslivets parter selv fastsetter hva som skal være minstelønn.

Men så langt har man ikke blitt beroliget, tvert om så påstås det at  nattesøvnen  har blitt ødelagt i påvente at av dette forslaget.

Kort fortalt frykter man EU-domstolen som kan få seg forelagt et spørsmål fra en danske eller en svenske som ikke er fagorganisert eller dekket av en kollektiv avtale. Vedkommende vil kunne spørre hvorfor har ikke jeg krav på en minstelønn?

Forslaget skal nå på høring i seks uker. Kommisjonen spør om det er ønskelig med tiltak mot lav lønn og om dette kan løses på europeisk nivå med en form for minstelønn. Høringsdokumentet sier ikke noe om på hvilken måte. Svaret fra norsk LO er at det løser man ved å verve medlemmer og opprette tariffavtaler og ikke ved lovregulering. Se intervju med Hans Christian Gabrielsen. Dette er i tråd med hva de tre svenske sentralorganisasjonene mener og også dansk fagbevegelse.

Nå skal DEFS, den europeiske faglige samorganisasjonen, avgi et foreløpig svar om det er ønskelig å gjøre noe med lavlønnsproblematikken. I neste runde om  vil EU-kommisjonen spørre partene om man kan tenke seg    å forhandle om en løsning. De svenske organisasjonene har signalisert at det ikke har for seg å forhandle om noe man ikke vil ha.

DEFS skal behandles på en rekke møter framover før det endelige svaret avgis i mars.