Fra tid til annen skal EU skue dypt inn i glasskulen og komme med dypsindige tanker om framtidens Europa som EU ynder å omtale seg selv som. Etter at sårene fra finanskrisen var slikket og brannene i finansnæringen var slukket, var det på tide igjen å skue framover.
Da hadde president Trump endret nyhetsbildet og inntatt det Hvite Hus i Washington DC, hvorfra han startet med å endre hele verdensbildet. På andre siden av kloden vokste den kinesike dragen til mer og mer skremmende proposjoner og med lange fangarmer inn i EUs økonomiske virkomheter.
Da var det på tide å arrangere en framtidskonferanse. Den franske presidenten, Emmanuel Macron foreslo dette i 2019, med plan om oppstart i 2020. Det ble utsatt på grunn av koronapandemien.
Høytflyvende ideer.
Nå er tiden inne på å få den sparket i gang, mener det franske minister for Europa-spørsmål Clément Beaune, siden Frankrike er det landet som har størst sans for den typen høytflyvende ideer. Men om så ofte før er det i detaljene man finner djevelen. Denne gangen er det hvem som skal få det ærefulle vervet av å lede konferansen. Sist gang, da man utredet en mulig europeisk grunnlov, gikk vervet til den nå nylig avdøde ex-president i Frankrike Valéry Giscard d'Estaing .
Får å komme ut av dødvannet foreslår nå den franske minister for europeiske spørsmål at man skal ha TO presidenter for konferansen, én fra EUs råd og én fra Europaparlamentet. Lenge har Europaparlamentet ivret for den tidligere belgiske statsminister Guy Verhofstadt skulle få posten. Han er kjent som en av de mest ivrigste tilhengerne av "mer EU" og frykten for at han skulle få flertall for en rekke langtrekkende forslag har talt mot ham.
Men det er tydelig at EUs statsledere ønsker å ha styring med hva som skjer. Derfor gjøres det er poeng av at det er den portugisiske statsminister Antónia Costa skal åpne konferansen i løpet av våren da de har formannskapet. I 2022 er det Frankrikes tur til å inneha formannskapet og da er det en prestissak for at de skal få æren av kanskje å avslutte konferansen.
Men Frankrike har i hvert fall allerede fått en hjemmeseier. Konferansen skal finne sted i Strasbourg i Frankrikes nord-østlige hjørne og det er Europaparlamentets plenumsal som skal brukes. Etter planen skal konferanse pågå mer enn ett år så man kan første vente seg en slags rapport i 2022 eller kanskje året etter.
Hvis man skal følge eksemplet fra Grunnlovskonventet vil hele konferansen overføres offentlig og med oversettelse til alle EUs offisielle språk, med et par unntak.
Grunnideen bak konferansen er å bringe grunnplanets og folkets synspunkter inn. Derfor er det viktig at det som drøftes skal være tilgjengelig for alle interesserte og på deres eget morsmål.
Konventet, som foreslo en egen grunnlov for EU, floppet da forslaget ble nedstemt i folkeavstemninger Frankrike og Nederland. Forslagene fra denne konferansen vil kanskje ikke bli sendt ut til folket.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post