I kjølvannet av "EUs vaksinekrig" med legemiddelprodusenten AstraZeneca og trusler om eksportforbud av vaksiner, har kritikken nærmest skyllet over EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyen. Det som skapte størst furore var trusselen om å stanse eller kontrollere eksport fra republikken Irland til Nord- Irland som er en del av Storbritannia, men også en del av EU-indre marked og tollunion. Det var som å strø salt i et åpent sår. Kritikken mot von der Leyen er delvis at hun skyldte på andre i Kommisjonen med ansvar for handelsspørsmål. Den andre delen er at hun har isolert seg omringet av en liten klikk av tyske rådgivere. Hun er tysk. Huset hvor kommisjonen holder til, Berlaymont-bygningen er døpt om til Berlinmont hvor hun også bor i en egen liten leilighet. De få intervjuer hun gir havner i noen få utvalgte tyske medier. Det er åpenbart at det første rosa året er tilbakelagt.
Dette er hva EuroLOggen skrev om saken tirsdag.
Har EU-kommisjonen feil-stukket seg selv i foten eller kanskje i armen? Det kan se slik ut i det som nærmest er en krigslignende tilstand mellom EU-kommisjonen i Brussel og vaksineprodusenten AstraZeneca som er et svensk-britisk selskap? Ivrig iakttaker er det nylig utmeldte Storbritannia.
EU ble fly forbannet og hevder de ikke har fått det antall vaksiner de mente at de har bestilt. Selskapet svarte at de ikke hadde lovet et bestemt antall doser, men skulle gjøre sine "beste anstrengelser" til å innfri EUs ønsker. De skylder også på produksjonstekniske problemer på en fabrikk som ligger i Belgia.
Kontrakter av den typen er hemmelighetsstemplet ikke minst på grunn av priser. Nå har Kommisjonen offentliggjort kontrakten til sitt forsvar, men store deler er sladdet så det er vanskelig å si hvem som har rett.
Storbritannia seiler opp som en vaksinevinner i kappestriden, sammen med Israel, om hvor mange som er blitt vaksinert. Sist søndag fikk 600000 det første skuddet på en dag på de britiske øyer. De kan være ferdig vaksinert i april, mens EU-landene snakker om juli.
EU-kommisjonen truet med å stenge eksporten av vaksiner til Storbritannia som ikke lenger er en del av det indre marked eller EUs tollunion. Dette strider mot den nylige frihandelsavtalen som er inngått rett før jul i fjor. EU-kommisjonen har i stedet sagt at man vil "spore eksporten av vaksiner" siden de mistenker selskapet for å ha omdirigert flere doser til Storbritannia siden de er villig til å betale mer enn EU.
EU har forhandlet på vegne av alle 27 medlemsland og noe av dette har også dryppet på EØS-landet Norge, riktignok med en hjelpende svensk hånd.
Men har EU selv noe av skylda for striden? Beslutningsprosessen på EUs side har vært langsom ikke minst godkjenningen av vaksinen. Det var Tyskland og Nederland som ba om at Kommisjonen forhandlet for alle. EU har finansiert en økning av produksjonskapasiteten og forskningen på vaksinen, men senere enn hva den britiske regjeringen har gjort. Også den medisinske godkjenningen lot vente på seg. Først sist fredag 29. januar kom den endelige godkjenningen fra EUs medisinalbyrå på AstraZeneca-vaksinen. Andre selskapers vaksiner et godkjent før av byrået.
Storbritannia derimot, under ledelse av Boris Johnson, har benyttet sin brexit-frihet til å komme til mat- eller medisinfatet før EU. De godkjente vaksinen gjennom en egen nødprosedyre i god tid før jul og satte i gang vaksineringen. Det ryktes også at landet har betalt en langt høyere pris enn hva EU var villig til å gi per dose.
For Boris Johnson var det neppe noe valg. Vel vitende om at situasjonen med brexit, nesten total nedstenging og mulig mangler både på viktig matvarer og medisiner, var det viktig å vise handlekraft på vaksinesiden. Det har gitt direkte utslag på oppslutningen hvor det konservative partiet igjen er mer populært enn Labour.
Den største tabben som EU-kommisjonen gjorde var meldinger om at Nord-Irland ikke ville få vaksiner da man fryktet videre eksport til Storbritannia. Det har fyrt opp en rekke konservative medlemmer av parlamentet som mener at "Nord-Irland protokollen" som var upopulær i utgangspunktet, må endres. EU-kommisjonen som hele tiden har vært opptatt av "loven gjelder" var plutselig villig til å bryte med den mest følsomme delen av frihandelsavtalen.
Nå har EU dementert også dette, ikke minst etter hissige protester fra både Dublin og Belfast. Produsenten AstraZeneca har sagt at de vil levere flere millioner nye doser, så da roer det seg det hele etter hvert?
Men EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen sitter tilbake med sitt første store politiske nederlag, Det kommer til å merkes lenger enn et lite sprøytestikk.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post