Ny side

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Ingen enighet om EU-budsjett

27 statsledere i EU brukte 27 timer sist uke på å krangle om et nytt langtidsbudsjett for perioden 2021-27. De gikk fra hverandre fredag ettermiddag uten dato for det neste møtet. Meglingsmannen heter Charles Michel og er tidligere statsminister i Belgia. Han er president i Det europeiske råd som er den offisielle tittel på toppledermøtene som det bare har blitt flere og flere av.

I likhet med krangel om arv er det vanskelig å enes. Det snakkes om "gjerrigfronten" som ikke vil øke sine bidrag. De fire utgjøres av Sverige og Danmark, begge sosialdemokratiske regjeringer og med en protestantisk (sparsommelig) befolkning. De støttes av en konservativ regjering i Nederland som også har en protestantisk kultur samt den konservative regjeringen i Østerrike som hovedsakelig har en katolsk befolkning bak seg. Tyskland støtter stilltiende de sparsommelige gjerrigknarkene, men er forsiktig med å låse seg fordi de er det største landet og har et slags ansvar for å lande en løsning. Siden det er krav om enstemmighet har disse fire stoppet det meste av framgang. De mener at det får holde med å bruke en prosent av bruttonasjonalbudsjettet til EU, mens kommisjonen som i 2018 la fram et budsjett på 1,14 prosent bl.a. for å dekke opp det britiske hullet siden de går ut, og ikke lenger skal betale full avgift. Totalt snakker vi om nesten 13000 milliarder kroner.

Til tross for tidligere kutt dominerer landbruksstøtten, et kjært barn for bl.a. Frankrike, men også mange av de øst- og søreuropeiske landene.

Men den nye kommisjonen har en rekke nye prioriteringer som vanskelig kan innfris om det ikke følger penger med. De heter "grønn skifte/plan", en ny industripolitikk er på beddingen, en digitalisering av EU skal på plass for å møte kinesiske og amerikanske utfordringer. Ikke minst vil Kommisjonen at EU skal spille en "geopolitisk rolle" som betyr mer til forsvar og sikkerhet i egne rekker og kunne spille en tyngre rolle internasjonalt.

Dette går ikke i hop, i hvert fall ikke ennå, og dragkampen fortsetter under det nåværende kroatiske formannskapet og vil nok også fortsette under det tyske formannskapet i EU i høst siden bare Tyskland  kan være tunge nok til å banke på plass en slags enighet.

Derfor følger alle spent med i kampen om Merkels etterfølger. Det skal velges ny partileder i hennes parti CDU i april. Den som blir valgt skal også være partiets kanslerkandidat ved valget i oktober 2021, eller kanskje før….?

Se det vet man ikke før i april. Men erfaringen om å dele partileder og kanslerembetet slo ikke lykkelig ut, sist de forsøkte det, på samme måte som da Gro Harlem Brundtland fortsatte om statsminister mens Torbjørn Jagland tok over partilederjobben.

Så hvem som skal skrive på budsjettet på vegne av Tyskland forbli dermed åpent.