Mange værer en ny NAV-skandale. Denne gangen ikke om sykepenger og arbeidsavklaringspenger, men om arbeidsledighetstrygd eller dagpenger som det nå heter. Er det mulig?
Åpenbart, ja. To saker er sendt inn til rådgivende uttalelse til EFTA-domstolen i Luxembourg som tirsdag denne uken 9. februar hadde en åpen høring om saken. Den ene er fra Trygderetten, den andre fra Borgarting lagmannsrett. I den ene saken ble en person ble dømt til fengsel, mens den andre måtte tilbakebetale et større beløp etter å ha reist utenlands med norsk trygd.
Det kan man gjøre i henhold til EUs trygdeforordning 883 (tidligere 1408) inntil tre måneder for å søke arbeid.
I det ene tilfellet har vedkommende ikke sagt fra. Hensikten med regelverket er at en arbeidsledig i et EU-land skal kunne få med seg ledighetstrygden til et annet EU/EØS-land for der å kunne søke arbeid. Sett med norske øyne vil en norsk ledighetstrygd kanskje økonomisk sett gi et behagelig langtidsopphold i Portugal eller Hellas, men tatt i betraktning arbeidsledigheten der ville det å finne en jobb være vanskelig ikke minst på grunn av språkproblemer.
Nå avventer man en uttalelse fra EFTA-domstolen som ikke vil ha en bindende effekt på en norsk domstol, men vil som regel bli fulgt.
EU-kommisjonen har forslått at retten til å søke arbeid i et annet EU/EØS-land skal utvides fra tre til seks måneder har møtt på motstand i første rekke i Danmark og Sverige og andre land hvor ledighetstrygden er på et høyt nivå. Det spørsmålet er ikke avgjort.
Retten til å søke arbeid med norsk trygd er lite kjent og kun et ytterst lite antall nordmenn har varslet at de som har meldt ifra ofte blir innkalt til et arbeidsmarkedstiltak for å kunne "stå til rådighet" på det norske arbeidsmarkedet.
EFTA-domstolens uttalelse vil derfor ha en viktig føring for hvordan regelverket skal oppfattes.