Lederskifte på LOs Brusselkontor

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
LO/Trond Isaksen Robert Hansen er ny leder av LOs Brusselkontor

Lederskifte på LOs Brusselkontor

Robert Hansen tok 3. oktober som leder av Los Brusselkontor. Knut Arne Sanden forsetter som rådgiver ved det samme kontoret. Oppgavene er å følge med i EU-lovgivning som skal bli en del av EØS-avtalen.

Av: Knut Arne Sanden

Det var i 1990 at LO sekretariaett vedtok å opprette et eget Brusselkontor som skulle følge de nylig påbegynte forhandlingene om en tettere avtale mellom EFTA-landene og EUs da 9 medlemsland. Dette skulle ende opp i det som vi i dag kjenner som EØS-avtalen.

Det samme hadde skjedd i 1970-72 da Norge for første gangs forhandlet om medlemsskap i EF som det het den gangen. Kontoret besto av Kaare Sandegren som senere ble LOs internasjonale sekretær. Da Norge sa nei til medlemskap ble kontoret lukket.

I 1989 hadde svensk LO og TCO (tjenestemannsorganisasjonen) besluttet å opprette et eget Brusselkontor basert på penger de hadde fått fra den borgerlige Bildt-regjeringen for å informere om "EG-frågan" som svenskene kalte det. Sverige hadde fått fornyet interesse etter at den kalde krigen var i ferd med å smelte bort og den hellige svenske nøytraliteten kunne egenfortolkes på nytt.

Norsk LO valgte dermed å leie plass i det svenske bygget på Avenue Tervuren 15 som var kjøpt av svensk LO. Den første lederen ble Peter M. Myklebust som bodde i Brussel og arbeidet på FFI, den fri faglige inertnasjonale, i dag ITUC. Knut Arne Sanden ble ansatt som rådgiver i 1991.

Nesten før forhandlingene om EØS-avtalen var ferdige startet man på medlemskapsforhandlinger for Norges del for annen gang. Årsaken var å finne i Berlin hvor muren hadde falt og Sverige plutselig sendte en søknad om medlemskap nærmest som et vedlegg til et statsbudsjett som inneholdt sterke innsparinger. EU-medlemskap ble sett på som ev vekstmulighet for svensk industri.

Det sammen hadde skjedd med Finland og Østerrike. Norge ble nærmest "tvunget" til å søke for fjerde gang fordi man mente da ville være gunstigst å forhandle sammen med de øvrige to nordiske landene. Danmark hadde sagt ja i 1972, da Norge sa nei første gangen.

Man ble enig om en ny avtale med EU, men som ble nedstemt både på LO-kongressen i mai 1994 og ved folkeavstemningen i november samme året. Stemmetallene var påfallende like begge steder litt over 52 prosent i mot.

Men flertallet for EØS-avtalen var overdøvende på den ordinære kongressen i 1993, noe som er blitt gjentatt på alle LOs kongresser siden.

Men det oppsto i en periode usikkerhet omkring kontorets framtid da forhandlingene både om EØS og medlemskap var ferdig.

Men på mange måter kan man si at EØS-avtalen innebærer medlemskap i det indre marked og dermed i EUs fire friheter om fri bevegelighet av mennesker, varer, kapital og tjenester. Alle regler som omfatter disse ville dermed bli en del av norsk lov. Det innebar også alle direktiver på det arbeidsrettslige området som utstasjonering, arbeidstid, svangerskapspermisjon og en rekke arbeidsmiljødirektiver. Dermed ville jo norsk LO møte de samme regler som både svensk og dansk LO måtte forhold seg til. Man var derfor enig om at kontoret burde fortsette, ja at egentlig var det  større behov når man ikke var medlem av EU. Mens svensk og dansk LO ville automatisk bli informert om nye forslag gjennom sin regjering, var det tyngre for ikke-medlemsland å få tilgang til de samme forslag, i alle fall på et tidlig tidspunkt.

Senere har jo debatten om EØS-avtalen ulemper og fordeler fortsatt  og med forslag til LO kongressene om blant annet å si opp avtalen. 

Kontoret flyttet sammen i 1994 inn sammen med det finske faglige kontoret inn i det internasjonale faglige huset i Brussel hvor man finner både  de internasjonale og europeiske faglige kontorene. Senere har også dansk fagbevegelsen kommet dit.

Dermed kan kontoret i 2021 fylle 30 år. Kontoret er nå det eneste LO-kontoret i Brussel siden det svenske kontoret heter det svenske facklige Brysselkontoret og siden dansk LO har gått sammen med FTF og dannet Fagbevægelsens Hovedorganisasjon er det også blitt det danske faglige kontor i Brussel.

LO-kontoret har sågar registrert domenet "LO.kontoret.eu"! Det ble snuppet rett for nesen på danskene, som ikke kom på det tidsnok.