Norsk tunnelsyn finner ikke nåde hos ESA

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto:pop-zebra. Det norske tunnelsynet er for bratt for EU.

Norsk tunnelsyn finner ikke nåde hos EU/ESA

Det norske tunnelsynet får ikke støtte fra EFTAs overvåkingsorgan ESA som skal sørge for at Norge følger EUs regler og i dette tilfellet EUs tunneldirektiv. Det norske tunnelsynet er rett og slett for bratt til å imøtekomme EUs krav til sikkerhet.

Dette har man visst, eller burde ha visst, siden 2004 da direktivet ble vedtatt, men Norge har klart å få med seg alle de utsettelsesfrister som er mulig. Men nå skal det snart bli slutt på det særnorske tunnelsynet, skal man tro ESA og det må man ofte gjøre.

Vi sakser fra Stortingets EU/EØS-nytt som bringer saken:

EFTAs overvåkningsorgan ESA sendte nylig et åpningsbrev (første steg i en prosess som kan ende opp i EFTA-domstolen) til norske myndigheter, hvor det fremkommer at så mange som 64 norske tunneler ikke tilfredsstiller tunneldirektivets sikkerhetskrav. Tunneldirektivet definerer en sikkerhetsmessig minstestandard for trafikanter i tunneler gjennom konkrete krav til infrastrukturen og driften av tunneler over 500 meter på det transeuropeiske vegnettverket (Trans-European Road Network). Norske myndigheter har derfor ikke overholdt fristen med å bringe alle tunneler i tråd med direktivets krav innen direktivets frist 30. april 2019.

 

Saken knytter seg til manglende sikkerhetstiltak i mange norske tunneler. I  åpningsbrevet utdyper ESA bakgrunnen for saken, samt det rettslige grunnlaget som ligger til grunn for avgjørelsen om å iverksette det første skrittet i tretrinnsprosedyren hvis siste skritt er å ta Norge til EFTA-domstolen.

Det vises til artikkel 3, Sikkerhetstiltak, som foreskriver at «Medlemsstatene skal påse at tunneler på deres territorium som omfattes av dette direktiv, oppfyller minstekravene til sikkerhet» nærmere fastsatt i et vedlegg til direktivet.

Det fremgår videre av samme bestemmelse at renovering av tunneler skal utføres etter en tidsplan og være fullført innen 30. april 2014. Dersom den samlede lengden av løp i eksisterende tunneler, dividert med den samlede lengde av den del av det transeuropeiske veinettet som befinner seg på dette territoriet, overstiger det europeiske gjennomsnittet, kan vedkommende medlemsland forlenge denne fristen med fem år. Den definisjonen faller norske tunnelløp innunder, og Norge har derfor benyttet seg av muligheten til å få forlenget frist. Denne fristen for renovering av tunnelene løp derfor ut først 30. april 2019.

ESA har annethvert år mottatt situasjonsrapporter fra Norge, og basert på den informasjonen trekker de følgende konklusjoner:

Totalt 173 tunneler faller innenfor direktivets virkeområde
Av disse innfrir 93 stykker direktivets krav
16 tunneler er ikke bekreftet å være i samsvar med direktivet
64 tunneler innfrir ikke fullt ut direktivets krav
Ved ikke å sørge for at alle tunneler var i samsvar med direktivet innen fristen 30. april 2019, har Norge etter ESAs syn ikke overholdt sine forpliktelser etter direktivet. ESA ber Norge om å besvare åpningsbrevet innen to måneder.

EUs regelverk stiller krav til infrastruktur på vei, og EU vedtok i 2004 et eget tunneldirektiv som har som formål å ivareta sikkerheten i tunneler. Ifølge Europautredningen har gjennomføringen av tunneldirektivet ført til utbedringer av tunnelsikkerheten i Norge. Et av de få unntakene av betydning som norske myndigheter har oppnådd ved implementering av EU/EØS-regelverk er knyttet til tunneldirektivets krav om rømningsveier i større tunneler. Norge har her fått mulighet til å gjennomføre alternative sikkerhetstiltak til rømningsveier dersom en risikoanalyse tilsier at dette gir samme eller bedre sikkerhe